Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det private forbruket utgjør omkring 70 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt.
Da pandemien for alvor festet seg i april, falt forbruket med 12,9 prosent. Butikker og restauranter stengte og mange amerikanere holdt seg hjemme for å hindre smittespredning.
Så slo virkningen av de føderale myndighetenes krisepakke på 2.200 milliarder dollar inn. Den omfattet direkte utbetalinger til husholdningene på 1.200 dollar og en styrking av den ukentlige ledighetstrygden på 600 dollar. Dermed styrket forbruket seg igjen i mai.
Nå som høsten er underveis og forhandlingene om ytterligere hjelpepakker i Kongressen står i stampe, er amerikanske forbrukere nok en gang mer forsiktige.
Et importhopp i juli har gitt USA et handelsunderskudd på 63,6 milliarder dollar, 557 milliarder kroner. Det er det største månedlige underskuddet på tolv år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJuli-underskuddet i USAs handelsbalanse, verdiforskjellen på eksport og import, var 18,9 prosent høyere enn måneden før.
Ikke siden juli 2008, da USA sto midt i finanskrisen, har det vært høyere, viser ferske tall fra USAs handelsdepartement.
Årsaken er at det ble importert varer til en verdi av 231,7 milliarder dollar, rundt 2.000 milliarder kroner, en økning på 10,9 prosent fra måneden før.
Samtidig ble det kun eksportert varer for 168,1 milliarder dollar, eller 1.500 milliarder kroner, en økning på 8,1 prosent fra juni.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUSAs president Donald Trump har flere ganger lovet å dempe USAs handelsunderskudd, særlig til land som Mexico og Kina, men uten særlig hell. I juli økte underskuddet til begge disse landene.
Økningen i utenrikshandelen kommer etter at den globale økonomien har begynt å ta seg opp igjen etter at den ble lammet av koronapandemien i vår. Men nivået er ennå svekket.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Analytikere og økonomer er bekymret for at forbrukerne vil legge vekk betalingskortene uten ytterligere pengestøtte fra myndighetene.
Runden med direkte overføringer og støtte til arbeidsledige hjalp mange som ellers hadde slitt, til å klare husleia og gjøre nødvendige innkjøp.
De som ikke nødvendigvis trengte pengene, bidro likevel til å få fart på de økonomiske hjulene ved å sprøyte dem inn i økonomien.
Klesbutikker, interiørbutikker, bilbransjen og en lang rekke andre deler av næringslivet nøt godt av dette.
På Wall Street har mange nå forventninger om at Kongressen skal klare å overvinne den dype politiske splittelsen og komme sammen om en ny hjelpepakke i september.
Verdien og bredden av denne pakken kan utgjøre forskjellen mellom en langsom, men stødig vekst, og en vedvarende vanskelig situasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det gjenstår å se om den økonomiske innhentingen fortsetter nå som tilleggsutbetalingene har stanset, sier investeringssjef Brad McMillan i Commonwealth Financial Network.
Det innledende sjokket fra nedstengningen og tapet av mange arbeidsplasser svekket forbrukernes tillit til økonomien i april, ifølge Consumer Confidence Index. Indeksen utarbeides av næringslivsgruppa The Conference Board.
Artikkelen fortsetter under annonsenCoronapandemiens ukjente utbredelse og virkninger fikk mange til å trappe ned ekstra forbruk og konsentrere seg om det viktigste mens de holdt seg hjemme.
Et hopp i forbrukertilliten i juni ga økonomene håp om at økonomien igjen ville skyte fart. Men i august sank forbrukernes tillit på nytt.
Økningen som ble målt i amerikaneres forbruk i mai og juni, ga også mange håp om en rask innhenting. Men i juli flatet forbruket ut, nok et signal om at veien tilbake kan bli vanskeligere enn ventet, særlig uten mer føderal hjelp.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg uten en vaksine på plass for å stanse coronaviruset, kan den skjøre innhentingen fortsatt havne i revers.
Tapene av arbeidsplasser viser hvor vanskelig situasjonen er. Den ukentlige statistikken over krav på ledighetsstøtte har ligget omkring 1 million siden sent i juli.
Servicesektoren, med bedrifter som restauranter og barer, er fortsatt blant de aller hardest rammede. Totalt mottar nå omkring 27 millioner amerikanere ledighetstrygd, og arbeidsledigheten på omkring 10,2 prosent er høyere enn den noen gang var under resesjonen i 2008 til 2009.
– Det setter søkelyset på de tunge løftene som trengs for å få folk tilbake i arbeidsmarkedet, sier Marvin Loh, som er seniorstrateg i holdingselskapet State Street Corporation.
VIDEO: Melania Trump sier ektemannen er USAs beste håp for framtiden
