Covid-19: Verdens fattigste kan tape fem milliarder kroner om dagen

Den økonomiske nedgangen i kjølvannet av koronaviruset kan gi en kraftig økning i antallet ekstremt fattige i lav- og mellominntektsland. Barn fra et slumområde i New Delhi venter i kø for gratis mat etter at myndighetene letnet på bevegelsesrestriksjonene i forbindelse med Covid-19. NTB Scanpix/AFP.
Den økonomiske nedgangen i kjølvannet av koronaviruset kan gi en kraftig økning i antallet ekstremt fattige i lav- og mellominntektsland. Barn fra et slumområde i New Delhi venter i kø for gratis mat etter at myndighetene letnet på bevegelsesrestriksjonene i forbindelse med Covid-19. NTB Scanpix/AFP. Foto: Prakash Singh / AFP

Verdens fattige kan tape opp til fem milliarder kroner daglig som følge av covid-19-viruset, ifølge studie. Kraftig oppskalering av sosiale støtteprogrammer er nødvendig, mener en av forskerne bak tallene.

Økonomisk krise i kjølvannet av koronaviruset kan gi en kraftig økning i antall ekstremt fattige i verden, og nulle ut år med positive resultater i arbeidet mot fattigdom. Andy Sumner, professor ved det britiske universitetet King’s College London, har sammen med kollegaer lagt fram nye beregninger om hva krisa kan føre til. Ifølge disse kan antallet ekstremt fattige i verden øke med minst 80 millioner og kanskje så mye som 400 millioner.

Sumner, som er en ledende ekspert på global fattigdom, og også tilknyttet FN-universitetet UNU-WIDER Helsinki, mener at verden trenger globalt lederskap for å unngå at år med positiv utvikling går i revers.

I en rapport publisert av UNU-WIDER utdyper Sumner og to kollegaer egne forskningsresultater fra tidligere i år om hvordan den globale økonomiske nedgangen vil påvirke antall fattige i verden. Økonomene har beregnet effektene av en økonomisk nedgang på 5, 10 og 20 prosent.

Advarer mot fattigdoms-pandemi

Mye av økningen i antall ekstremt fattige vil komme som tilbakeslag i mellominnteksland i Asia, som siden 1990 har gjort store framskritt når det gjelder å redusere antall fattige. Også lavinntektsland i Afrika vil bli rammet, viser scenarioene. Ekstremt fattige er de som må leve på en kjøpekraft tilsvarende under 1,90 dollar om dagen.

– Vi har egentlig to pandemier. Det er covid-pandemien, og det er også fattigdoms-pandemien, som ikke får den oppmerksomheten den fortjener, sa Sumner på et webmøte i regi av Norsk Utenrikspolitisk Institutt i forrige uke.

Med det mest dramatiske scenarioet, en økonomisk nedgang på 20 prosent, vil verdens aller fattigste tape fem milliarder kroner om dagen i inntekt. Dette scenariet vil gi en økning på antall ekstremt fattige med 400 millioner. Antall mennesker i verden som må leve på under 3,20 dollar om dagen vil øke til 2,4 milliarder.

Les også: Unnskyld, hva heter sosial distansering på swahili?

Foreslår en global kommisjon

Sumner sier at utsiktene er så dramatiske at verdenssamfunnet må gjøre et samlet løft og ta modige valg. I et innlegg i den britiske avisa Independent, tar han til orde for:

  • Opprettelsen av en hurtigarbeidende global kommisjon ledet av en flere statsledere som kan anslå omfanget av de økonomiske behovene i utviklingsland og hva som kan gjøres.
  • Frys i utviklingslandenes innbetaling av renter og avdrag på gjeld til Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken.
  • Overføring av pengene som skulle vært brukt til å betjene gjeld til sosiale støtteordninger rettet mot de aller fattigste.

Årlig bruker lav- og mellominntektsland 1000 milliarder dollar på å betjene gjeld, ifølge tall fra Verdensbanken. En stor del av dette er gjeld til multinasjonal gjeld, særlig til utviklingsbanker. Frysing av denne gjelda kan frigjøre store pengesummer som kan kanaliseres inn i støtteprogrammer for de fattigste. Sumner viser til at en rekke utviklingsland har slike programmer allerede.

Omfanget av krisa kan dempes dersom landene lykkes med å oppskalere de sosiale støtteprogrammene sine. Det kan også bety at de langsiktige skadevirkningene blir mindre alvorlige, sier Sumner.

Les også: Frykt for matkrise i kjølvannet av viruset

– Kan ikke vente

Det planlagte toppmøtet mellom lederne i verdens rikeste land, G7-landene, er utsatt til september. Den utvidede gruppen av statsledere i G20 skal ikke møtes før i november. Det vil være for seint, mener Sumner, som tar til orde for at tiltakene må settes i verk nå.

– Utviklingslandene er i en veldig vanskelig situasjon. De har ikke det offentlige helsesystemet som finnes i mer velstående land. De prøver å gjøre det de kan for å holde situasjonen under kontroll. Samtidig betaler de på gjeld, sier økonomen.

Han viser til at Etiopias statsminister Abiy Ahmed har tatt til orde for omfattende frys av utenlandsgjeld. I et innlegg i avisa New York Times tidligere i år skrev Abiy at mange land må velge mellom å betale gjeld eller redde liv og folks levebrød.

IMF har foreløpig frosset gjelda for 25 av de fattigste landene i verden. G20-landene sa i april ja til å fryse bilateral gjeld til mer enn 70 land, men haken er at landene må be om dette selv. Mange land vegrer seg for å be om hjelp, fordi de er redde for å bli nedgradert på internasjonale kredittvurderinger og dermed få høyere lånekostnader på sikt.

Les også: – Vi må ruste opp den humanitære beredskapen nå

Krisa kan åpne muligheter

De rike landene har mobilisert uante ressurser i møtet med krisa. Sumner viser til at noen land har brukt mellom 10 og 20 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) for å unngå de verste skadevirkningene på egen økonomi. Det vil ifølge ham til sammenligning koste mindre enn én prosent G7-landenes samlede BNP å avskaffe ekstrem fattigdom.

Sumner sier at alle kriser innebærer muligheter til å tenke nytt.

– Det denne krisa viser, er at når det er politisk vilje til å gjøre ting, så er pengene tilgjengelige. Det er de rike landene som har muligheten til å gjøre noe med fattigdomseffekten av covid-19, sier han til Bistandsaktuelt.

Artikkelen er opprinnelig publisert i Bistandsaktuelt

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært