Krisen i Haiti rammer skoleelevene hardt

Haitis offentlige skolevesen manglet allerede før krisen både penger og lærere, og det er kun plass til en tredel av elevene. Nå er nesten 70 prosent av landets skoler stengt, ifølge Verdens barnefond (UNICEF).

Krisen i det som regnes som det fattigste landet på den vestlige halvkule, begynte med en bensinkrise i slutten av august. Siden da har det vært store protester mot den upopulære presidenten Jovenel Moïse. Barrikader er satt opp i gatene, og væpnede gjenger streifer rundt uten at noen griper inn.

I begynnelsen av november oppga FN at 42 personer var drept og mange flere såret i protester mot regjeringen.

Hjemmeundervisning

Enkelte foreldre underviser barna hjemme, samtidig som de må forsøke å dempe barnas frykt for det som skjer ute på gatene.

– Jeg hangler meg gjennom. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal gjøre alt dette, sier Edine Celestin, som siden september har forsøkt å lære sin fem år gamle datter å skrive og lese. For det er hard kamp om skoleplassene.

– Hun må kunne lese og skrive, i hvert fall litt, for å få begynne på barneskolen neste år, sier Celestin.

Samtidig må hun holde datteren innendørs på grunn av volden ute i gatene.

Mange barn i Haiti får en sen skolestart, både fordi foreldrene mangler penger og fordi skolene stadig vekk blir stengt. Dermed blir mange skoleelever hengende etter.

– Jeg har det ikke noe bra for jeg ligger allerede etter, og med landet i et eneste rot, så blir det komplisert, sier 18 år gamle Evensky Bosquet, som ligger fem år etter tidsplanen.

Elever forteller at de har fått beskjed om å komme på skolen, men når det møter fram er det ingen lærere der, bare rektoren og fem-seks andre elever.

Minister lover skolestart

Etter om lag 50 dager med stengte skoler håper utdanningsminister Pierre Agenor Cadet at elevene snart kan få en normal hverdag. Han har lagt fram to ulike tidsplaner. Den ene innebærer at skolene åpner igjen 2. desember, den andre setter skolestart til midten av januar. Han planlegger også å forlenge skoleåret fra slutten av juni til slutten av juli slik at elevene kan ta igjen noe av det tapte.

Selv om regjeringen har planene klare, er foreldrene usikre på hva som vil skje. Samy Janvier sier han ikke kan fortelle sin åtte år gamle datter Samara når hun kommer til å se klassekameratene sine igjen. Han vet heller ikke hvordan han skal forklare hvorfor hun ikke kan gå på skolen.

– Ingen bedring i sikte

– Vi hadde elsket å kunne si til barna våre at det skyldes en samfunnsrevolusjon, men i virkeligheten ser vi ingen slutt på dette, sier han mens han hjelper datteren med matematikk.

Janvier peker også på at mange foreldre ikke er i stand til å hjelpe barna sine fordi de selv ikke kan lese og skrive.

Og han er også bekymret for datterens psykiske helse.

– Når moren drar på arbeid, blir hun veldig redd. Hun gråter fordi, som hun sier: «De kommer til å kjøre ned mammas bil, de kommer til å skyte mammaen min». Dette er det tristeste av alt, at barn i det hele tatt føler seg ansvarlige for å tenke på sånne ting, sier Janvier.