Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Muren falt da regimet i det daværende Øst-Tyskland bestemte seg for å åpne grenseovergangene i Berlin 9. november 1989. Men denne begivenheten hadde en lang forhistorie, som egentlig begynner med Tysklands deling etter nederlaget i andre verdenskrig.
Landsdelene som var okkupert av USA, Storbritannia og Frankrike, ble til Forbundsrepublikken Tyskland, til daglig kalt Vest-Tyskland. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble til Den Tyske Demokratiske Republikk, Øst-Tyskland eller DDR.
DDR ble styrt med hard hånd av kommunistpartiet SED, som imidlertid ikke greide å skape stor materiell velstand for befolkningen. Vesttyskerne opplevde på sin side et «Wirtschaftswunder», et «økonomisk mirakel», med raskt voksende levestandard på 1950-tallet.
Den uunngåelige følgen var at folk flyktet fra øst til vest. Denne flukten fikk etter hvert et slikt omfang at makthaverne i DDR bestemte seg for at den måtte stoppes med alle midler, og i Vest-Berlin skulle befolkningen bokstavelig talt mures inne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen offisielt kunne man jo ikke si noe slikt. Derfor brukte det østtyske regimet påskuddet om at muren egentlig skulle holde infiltrasjon fra de aggressive, nyfascistiske vestmaktene ute – og den ble da også offisielt kalt «den antifascistiske beskyttelsesmuren».
Byggingen av Berlin-muren ble innledet 13. august 1961. Gater ble delt i to, familier splittet og nabolag gikk i oppløsning da østtyske soldater og bygningsarbeidere først satte opp piggtrådsperringer, som senere ble erstattet av betongelementene i en virkelig mur.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBerlin lå som en «øy» inne på østtysk område, over 100 kilometer fra nærmeste punkt på grensen mot Vest-Tyskland. Den 1.381 kilometer lange tysk-tyske grensen lenger vest hadde vært sperret av piggtrådgjerder og minefelt helt siden 1952.
Muren ble stående i over 28 år, og minst 136 mennesker ble drept i forsøk på å flykte fra Øst-Berlin til vest.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa muren til slutt falt, skyldtes det ikke bare uro innad i DDR, der særlig kirkene ble samlingssteder for en stille og stadig voksende protest.
Noen år tidligere hadde den reformvennlige Mikhail Gorbatsjov kommet til makten i Sovjetunionen. Ringvirkningene av hans reformer bidro til at kommunist-regimene kollapset over hele Øst-Europa.
I 1990 ble de to tyske statene gjenforent. Sovjetunionen gikk i oppløsning året etter, og den kalde krigen var dermed over.
30 år etter Berlinmurens fall er det fortsatt store forskjeller mellom de østlige og vestlige delene av Tyskland. Både lønninger og bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger er lavere i det tidligere Øst-Tyskland.
Over halvparten av innbyggerne i øst svarer i en meningsmåling at de føler seg som andreklasses borgere. Dette trekkes fram som en forklaring på fremmedfiendtlighet og stor støtte til det høyrepopulistiske partiet AfD i denne delen av landet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen økonomiske utviklingen har likevel gått rett vei det siste tiåret, og arbeidsledigheten har falt kraftig i det tidligere Øst-Tyskland.
Under feiringen av 30-årsdagen for Berlinmurens fall, vil minnene om frihetsfesten i novemberdagene i 1989 stå i fokus. Da grensen ble åpnet, strømmet tusener av østtyskere forbi mur, sperringer og væpnede soldater uten at et skudd ble løsnet.
Tyskere med slegger gikk løs på det som trolig var Europas mest forhatte byggverk, mens andre klaret opp på muren og danset.
