Rettssak om drap på russisk ambassadør i gang

Andrej Karlov, da Russlands ambassadør til Tyrkia, taler under fotoutstillingen i Ankara, like før Mevlut Mert Altintas, som synes bak ham til venstre, åpnet ild og drepte ham.
Andrej Karlov, da Russlands ambassadør til Tyrkia, taler under fotoutstillingen i Ankara, like før Mevlut Mert Altintas, som synes bak ham til venstre, åpnet ild og drepte ham. Foto: Burhan Ozbilici / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

28 personer blir stilt for retten etter drapet på den russiske ambassadøren Andrej Karlov under en fotoutstilling i Ankara 19. desember 2016.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Karlov ble drept av en tyrkisk politibetjent som ikke var på vakt, da han talte under åpningen av fotoutstillingen. Drapet ble dokumentert av fotografer som var til stede for å dekke utstillingen.

Drapsmannen, 22 år gamle Mevlut Mert Altintas, ropte «Allahu akbar» og «Ikke glem Aleppo» da han skjøt ambassadøren, som en referanse til Russlands rolle i borgerkrigen i Syria.

Altintas ble selv skutt og drept like etter av politifolk på stedet.

Av de 28 tiltalte anklager påtalemyndigheten i Ankara 16 personer for «overlagt drap med hensikten å skape redsel».

Blant de tiltalte er den moderate, muslimske predikanten Fethullah Gülen, som lever i eksil i USA. Han er også anklaget for å stå bak det feilslåtte kuppforsøket i 2016, men tar avstand fra begge anklagene. De resterende tolv anklages for å være medlemmer i Gülens bevegelse, som av Tyrkia sees på som en terrorbevegelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bevegelsen selv beskriver seg som ikke-religiøs og fredelig. Tiltalen sier at bevegelsen planla drapet på Karlov for å bryte opp relasjonen mellom landene, og ta dem tilbake til randen av en «bitter krig».

I forkant av drapet hadde relasjonen mellom landene tatt seg opp etter å ha vært på et lavpunkt da et tyrkisk jagerfly skjøt ned et russisk krigsfly langs den syriske grensen.

Påtalemyndigheten søker blant annet såkalte forverrede livstidsdommer for de siktede, som har erstattet dødsstraff i Tyrkia, og innebærer dårligere soningsforhold enn en vanlig livstidsdom.