Meny

Folket sa nei – milliardsluket ble aldri startet

Zwentendorf kjernekraftverk i 2004. Foto: Av Bwag - Eget verk, CC BY-SA 4.0 / Wikimedia commons
1. desember 1978 sto Østerrikes første kjernekraftverk klart. Det var ganske nøyaktig én måned for sent.

Atomkraftverket i Zwentendorf ved Donau, fem mil fra Wien, skulle sikre østerrikerne enda mer ren og sikker kraft.

Det var tanken da verket, som det første av tre atomkraftverk, ble vedtatt bygget i Østerrike på slutten av 1960-tallet. Da var atomkraft det gode svaret på hvordan fremtidig kraftbehov kunne dekkes.

Prosjekteringen begynte 1. mai 1971. Den konkluderte med at verket ville koste 5,2 milliarder shilling, før euroen kom gikk det rundt tre østerrikske shilling på én norsk krone.

Syv og et halvt år senere sto verket fiks ferdig, men striden om det ble først gravlagt i 1985. Da hadde kraftverket kostet 14 milliarder shilling. Og produsert null kilowattimer.

Les også: Hemmelig atomkraftverk åpnet for turister

Knappen som aldri ble trykket på

På folkemunne kalles det Fantomkraftverket. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Startknappen som skulle trykkes inn 1. desember 1978, ble ikke trykket på. 40 år senere er den fortsatt ikke rørt.

Utover på 70-tallet, mens prosjekteringen og byggingen av Østerrikes første atomkraftverk pågikk, pågikk det også mye annet blant folk i Østerrike. Og i verden. Blant annet vokste det frem en skepsis til atomkraft.

I Østerrike ble denne skepsisen så sterk at motstanderne klart å presse fram en folkeavstemning, den første landsomfattende folkeavstemningen i Østerrike noensinne. Spørsmålet var enkelt, velgerne skulle rett og slett krysse av for JA eller NEI til Nasjonalrådets (den folkevalgte del av det østerrikske parlamentet) vedtak om at man i Østerrike skulle satse på en fredelig utnyttelse av atomkraft. I praksis skulle de si ja eller nei til atomkraftverket i Zwentendorf.

Les også: Russland dobler levetiden på slitte atomkraftverk

Knepent flertall

De sa nei.

Til tross for at forbundskansler Bruno Kreisky satte sin stilling inn på at velgerne skulle støtte Nasjonalrådet og truet med å gå av hvis de ikke gjorde som han sa, gikk det ikke som han ønsket.

50,47 prosent, 1.606.777 velgere, krysset på sirkelen for nei. 49,53 prosent stemte ja.

Med ganske nøyaktig 30.000 stemmers overvekt, en snau prosent av stemmene, sa østerrikerne nei. De ville ikke ha atomkraft.

Og det vil de fortsatt ikke. Ikke i Zwentendorf, og ikke noe annet sted. 15. desember 1978 vedtok Nasjonalrådet at det var forbudt å bygge kjernekraftverk i Østerrike.

Omkamp

Men det var ikke slutt med det. Syv år etter ville Kreiskys etterfølger, Fred Sinowatz, ha omkamp. Han ville oppheve atomforbudet som var fattet med et bittelite flertall.

21. mars 1985 stemte Nasjonalrådet igjen. Det ble flertall 91-90 for at atomkraften skulle opp til ny folkeavstemning, men det var ikke i nærheten av kravet om 2/3 flertall.

Dermed var det slutt på atomeventyret, eller –marerittet. Et drøyt år etterpå, 26. april 1986, gikk det galt i en reaktor i Tsjernobyl.

Siden har ikke atomkraft vært på dagsorden i Østerrike.

Veiskille

I disse dager markeres 40 års dagen for atomforbudet i Østerrike. I ettertid har det vist seg at kampen mot atomkraftverket førte til mye mer enn at en av verdens dyreste industriruiner står ubrukt ved Donaus bredder. Kampen har fått æren for å ha skapt en moderne miljøbevissthet i Østerrike og den ble en fødselshjelper for det som er blitt den grønne bølgen. Kampen om Zwentendorf har samme rolle i Østerrike som kampene for Mardøla-fossen og Altaelva i Norge.

Kansleren ble sittende

Kansler Bruno Kreisky gjorde ikke som han truet med før folkeavstemningen, han gikk ikke av. I stedet gikk han bort og gjorde et kjempevalg et halvt år etter at han fikk flertallet mot seg i folkeavstemningen. Ved valget på nytt nasjonalråd 6. mai 1979 fikk hans sosialdemokratiske parti over halvparten av stemmene. Det er det beste valgresultatet noensinne i Østerrike. Velgerne likte partiet og de likte forbundskansleren. Men de likte ikke atomkraft.

Etterbruk. Solkraft

Skiltet foran kraftverket viser hvor mye solenergi som genereres. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

På 80-tallet ble det bygd et kullfyrt kraftverk så nær det nedstemte atomkraftverket at det kunne benytte kraftledningene som allerede var på plass.

Senere har lokale og sentrale myndigheter forsøkt å bruke bygningene på meningsfylt vis, men det er grenser for hva du kan bruke et atomkraftverk til. En stund var det en slags «delebil» for tilsvarende tyske atomkraftverk. De ble lagt ned i 2011. Det har vært brukt til opplæring og det har vært kulisse i mange filmer.

Men så, i 2012, 37 år etter at atomkraftverket sto ferdig, begynte det å produsere kraft. Solkraft. 1300 solcellepaneler ble lagt ut for salg til interesserte brukere i nærmiljøet, og de var solgt på noen få dager. Totalt er 2300 paneler montert på og rundt anlegget. Og selv om Solkraftverket Zwetendorf bare produserer 1/30.000 av det atomkraftverket teoretisk skulle kunne produsere, så produserer det strøm, miljøvennlig strøm.

Kilder: Wikipedia , Zwetendorf.com, ORF 2 , BBC

Populært