Innkjøp av pepperspray og elektriske staver knyttes til Kinas interneringsleirer

Menneskerettsgrupper har tidligere meldt at opptil én million mennesker holdes fanget i over 180 leire i Xinjiang-regionen, der mange av innbyggerne tilhører Kinas muslimske uigur-minoritet.

I forrige uke sendte den kinesiske rikskringkastingen CCTV en reportasje der det ble hevdet at det dreier seg om moderne og frivillige utdanningsinstitusjoner. Innslaget viste tilsynelatende fornøyde «studenter», som får opplæring i mandarin og ulike håndverk.

Ser man på innkjøpene til lokale myndigheter som driver leirene, gir det imidlertid et helt annet bilde.

Nyhetsbyrået AFP kan dokumentere at myndighetene som har ansvaret for en leir i Hotan-distriktet, tidligere i år kjøpte inn 2.769 politikøller, 440 elektriske staver, 1.367 håndjern og 2.792 bokser pepperspray. Innkjøpslisten er bare én av flere tusen bestillinger som lokale myndigheter i Xinjiang har gjort siden begynnelsen av 2017, og som knyttes til etableringen av og driften av leirene.

PR-kampanje

Kinesiske myndigheter har tidligere benektet at leirene eksisterer, men etter kraftige reaksjoner fra blant annet FN og USA, ble det iverksatt en kampanje for å sette leirene i et bedre lys. Ifølge regjeringen skal leirene bidra til å forebygge religiøs ekstremisme, terror og separatisme ved å tilby frivillig utdanning og opplæring.

AFP kan imidlertid vise til over 1.500 offentlige dokumenter – alt fra anbud og budsjetter til rapporter om offentlig virksomhet – som tyder på at leirene drives mer som fengsler enn som skoler. Tusenvis av vakter utstyrt med tåregass, elektrosjokkpistoler og køller med metallpigger vokter over de såkalte studentene, og leirene er gjerdet inn med piggtråd og overvåkingskameraer, ifølge dokumentene som AFP har gjennomgått.

Ønsker «bedre borgere»

«Sentrene skal ha opplæring som en skole, drives som i militæret og forsvares som et fengsel», står det i ett av dokumentene, der Xinjiangs partisekretær Chen Quanguo er sitert.

For å bygge opp «nye og bedre kinesiske borgere» må sentrene først «kutte avstamming, kutte røttene, kutte forbindelsene deres og kutte opphavet deres», står det i et annet dokument.

De første sentrene i Xinjiang dukket opp i 2014, samme år som kinesiske myndigheter varslet at de ville slå hardt ned på terrorisme etter en rekke voldshendelser. Blant annet ble nær 100 personer drept i sammenstøt mellom uigurer og hankinesere. Dette året ble også den uiguriske økonomiprofessoren og menneskerettsforkjemperen Ilham Tohti dømt til livsvarig fengsel, noe som førte til kraftige internasjonale reaksjoner.

Forbudte aktiviteter

I 2017 begynte etableringen av leirene for alvor å skyte fart. I den sørlige og uigur-dominerte delen av Xinjiang advarte tjenestemenn om at «ekstremister» kunne skjule seg overalt, samtidig som det ble sendt ut en liste over 25 forbudte religiøse aktiviteter og 75 tegn på ekstremisme, som politiet skulle lete etter. Både det å slutte å røyke og kjøpe et telt havnet på listen.

«Pågrip dem som bør pågripes i så stor grad som mulig», lød oppfordringen.

Like etter dette gikk antall pågripelser kraftig opp, og i 2017 eksploderte utgiftene til lokale justismyndigheter i Xinjiang. Kontorene brukte minst 577 prosent mer enn planlagt, ifølge AFPs beregninger.