Meny

– Libya-bombingen var et svik

For å redde det liberale demokratiet, må alle etablerte partier, fra høyre til venstre, tenke nytt, sier Oxford-professor Jan Zielonka, som nylig ga ut boka «Counter Revolution: Liberal Europe in Retreat». Foto: Mimsy Møller
Det holder ikke å skylde på høyrepopulistene. Europas etablerte partier må gå i seg selv, sier Jan Zielonka, professor ved Oxford University.

Professor Jan Zielonka er ikke nådig mot dem som har sittet med makta i Europa og USA de siste årene: Det er de – representantene for det liberale demokratiet – som har sviktet. Strengt tatt regner Zielonka seg selv som en av dem. Han sier konsekvent «vi» når han kritiserer Europas liberale eliter for å ha sviktet sine egne idealer. Krigen i Libya er et prakteksempel, sier den polskfødte, nederlandske professoren.

– Hvem satt med makten da vi bombet Libya? Det var ikke høyrepopulistene. Hva har bombing av Libya å gjøre med det liberale demokratiets idealer? Det ga oss en flyktningkrise vi også har håndtert på helt horribelt dårlig vis, sier Zielonka.

– Dette er vårt ansvar

Bombingen av Libya i 2011 hadde et FN-mandat i ryggen. Men mandatet var å beskytte sivilbefolkningen og handlet ikke om regimeskifte, slik resultatet av krigen, der NATO, med hjelp fra Norge, gjennomførte 25.000 angrep mot regjeringsstyrker og infrastruktur i Libya. I Norge har Libya-utvalget kommet med mild kritikk av den rødgrønne regjeringen som satt med makten da Norge sendte jagerfly til det nordafrikanske landet.

I dag forsøker EU å inngå avtaler med krigsherrer i Libya for å unngå å få flyktninger over Middelhavet. Deler av landet er lovløst, og migranter lever under grusomme forhold. CNN har dokumentert regelrett slavehandel i hovedstaden, Tripoli.

– Alt dette er vårt ansvar. Vi bomber, så lar vi folk råtne. Vi inngår avtaler med autoritære ledere, som Erdogan i Tyrkia. Det kommer jo ikke til å holde. Og så lurer vi på hvorfor folk går til høyrepopulistene! sier en frustrert Zielonka.

Les også: «Hareide går hvis KrF går til høyre»

Bred kritikk

Kritikken treffer bredt: Han snakker om alle som definerer seg som liberale demokrater – folk på høyresiden, konservative, de i sentrum, samt venstreliberale sosialdemokrater. Den voksende populistbølgen i Europa bekymrer professoren dypt. Både i fødelandet Polen og i Ungarn styrer nå antidemokratiske ledere.

– Ikke bare er EU i fare, liberale demokratier, liberal økonomi, multikulturelle samfunn, historiske sannheter, moderate politiske partier, kulturell toleranse og religiøs nøytralitet – alt dette som kjennetegner vestlige demokratier, er under press, sier Zielonka, som er i Norge i forbindelse med utgivelsen av boka «Counter-revolution: Liberal Europe in Retreat».

(Saken fortsetter under)

Slik så det ut i byen Sirte i oktober 2011, der bygningene vitnet om harde kamper. Foto: AP Photo/Manu Brabo

Både europeiske sosialdemokrater og konservative regjeringer har gått i spissen for de tre verste svikene Zielonka identifiserer: deregulering, privatisering og det å la en for stor del av samfunnsutvikling bestemmes av markedet. Finanskrisen er nok et eksempel på de etablerte partienes svik, mener Zielonka. Den gikk hardt ut over vanlige folk, mens myndighetene reddet storbankene – med skattebetalernes penger.

– Det var ingen av innbyggerne som ble spurt om de ville redde bankene, påpeker professoren.

Avisen Financial Times skriver om Zielonkas bok at den kommer fra «skuffet kjærlighet». Det er han enig i. Det er ingenting han heller vil se enn det liberale demokratiets overlevelse. Men da må de etablerte partiene se og innrømme at de har begått feil. Og akkurat det sitter langt inne.

Les også: Liberalt demokrati = Rødt Light?

Nye tanker

Det handler ikke bare om bombing, migrasjon og økonomi, sier Zielonka, men hele den «liberale pakken». Etter Berlinmurens fall i 1989 vant det liberale demokratiet idekampen, og det liberale demokratiet ble normalen. Men slett ikke alle støttet opp under prosjektet – motstanden har alltid vært der. Den har bare blitt tydeligere nå. Zielonka minner om at den franske høyrepopulisten Jean-Marie Le Pen (faren til Marine Le Pen, leder av Front National) ble folkevalgt allerede på 1950-tallet. Den høyrepopulistiske Jörg Haider fra Østerrike fikk 27 prosent av stemmene i 1999. Misnøyen er derfor ikke ny, sier Zielonka. Det som er nytt, er at så mange som før stemte sosialdemokratisk og støttet opp om det liberale demokratiet, nå har vendt seg mot høyrepopulister. Det er fordi de føler seg sveket. Og det er de, sier Zielonka.

– Folk er på leting etter alternativer. De ønsker ikke nødvendigvis å stemme populistisk, sier han og peker til Sverige, der nettopp småpartiene gikk fram under valget, i tillegg til det høyrepopulistiske Sverigedemokraterna.

– En stemme mot de liberale, etablerte maktpartiene behøver ikke å være en stemme til høyrepopulistene.

– Hva er så løsningen?

– Vi har sviktet for mange liberale prinsipper. Vi har bombet Irak og Libya og vendt de sivile lidelsene ryggen. Det var ikke høyrepopulister ved makten mens økonomisk ulikhet har vokst i kjempefart. Vi snakker om globaliseringens fordeler, men for mange har det ikke vært noen fordeler ved dette. Vi er nødt til å endre oss, vi må reformere det liberale demokratiet til det 21. århundre, sier Zielonka.

En kan begynne med å få på plass en skatt på finanstransaksjoner og å skattlegge de internasjonale selskapene, foreslår han. Dette er ikke nye ideer.

– Vi har snakket om dette siden 90-tallet. Nå må vi handle.

Han håper en yngre generasjon politikere kan vise vei for et Europa på vei ned i en demokratisk sump.

– EU ledes nå av tre eldre konservative menn (leder av EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker, leder av EU-parlamentet Antonio Tajani og leder av EU-rådet Donald Tusk, journ.anm.). Det er jo helt håpløst. Vi trenger en ny generasjon politikere.

Les også: Libya har rast 35 plasser på få år

Saken er opprinnelig publisert på Dagsavisen.no

Populært