Meny

Facebook – Frankenstein eller utopia?

Mark Zuckerberg. Foto: Justin Sullivan / AFP
Stemmer: Bente Kalsnes
Førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag, Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Gjennomtenkte politiske valg må gjøres for å forhindre at Facebook utvikles til et overvåkningsmonster.

Er Facebook like mektige som en stat? Hvordan brukes Facebook-dataene våre politisk? Er Mark Zuckerberg en potensiell presidentkandidat?

Dette er spørsmål mange har stilt seg i etterkant av Cambridge Analytica-skandalen som førte til at Facebook-sjef Mark Zuckerberg måtte stille skolerett til høring i det amerikanske Senatet.

Facebooks makt har omsider blitt tatt på alvor når misbruket har kommet for en dag.

«Noe må gjøres med Facebook» er i ferd med å utvikle seg til et slags globalt mantra, enten det er snakk om reguleringer, beskatning eller annen innblanding i Facebooks indre anliggende – som det heter når man snakker om nasjonalstater som ikke overholder internasjonale avtaler.

Nå som oppstyret rundt høringene har lagt seg, er likevel spørsmålene mange og ubesvarte. Men Mark Zuckerberg har kommet med tre innrømmelser i den siste tiden det er verdt å se ekstra nøye på angående Facebooks makt, ansvar og beslutningsprosesser:

Facebooks makt

«Facebook is more like a government than a traditional company,” he has said. “We have this large community of people, and more than other technology companies we’re really setting policies.»

Time

Facebook kan bygge opp eller rive ned forretningsmodeller som selskaper har bygget opp og kan forandre måten mennesker interagerer på. Facebook kan definere reglene for akseptert (og ikke minst uakseptert) adferd på plattformen, og fjerne innhold som bryter med reglene.

Men Facebook kan ikke kreve inn skatter og har ikke makt til å dømme eller fysisk straffe aktører som bryter reglene, slik stater kan – utenom å stenge dem ute fra kongeriket Facebook.

2018 har vært et tøft år for Facebooks omdømme.

19 år etter at boka «Code is Law» kom ut, har tittel bare blitt mer relevant siden de tidlige internett-årene. Lawrence Lessig, amerikansk professoren i rettsvitenskap ved Stanford University, skrev at kodene som cyberspace er bygget opp av, påvirker hvor enkelt det er å beskytte personvern eller å sensurere tale.

Kodene bestemmer også tilgangen til informasjon – hvem som kan se hva og dermed overvåke. Datakodene Facebook er bygd opp av, legger premissene for hvordan Facebook fungerer og hvordan mer enn to milliarder mennesker bruker plattformen.

Zuckerbergs optimistiske mantra har vært å bygge «community» og «connect the whole world», men Facebooks makt har omsider blitt tatt på alvor når misbruket har kommet for en dag, som for eksempel ved russisk påvirkning i demokratiske valg eller promotering av anti-Rohingya propaganda i Myanmar som utartet seg til etnisk rensning.

2018 har vært et tøft år for Facebooks omdømme, og hvor mange som har slettet Facebook-kontoen etter kampanje #DeleteFB, er uvisst.

Men Facebook er fremdeles ett av verdens største selskaper med en markedsverdi på rundt 550 milliarder dollar , og aksjeverdien steg fire prosent da selskapet la frem resultat for første kvartal i 2018.

Facebooks sentrale posisjon i mediemarkedet er i ferd med å endre seg.

Det ligger mye politisk og økonomisk makt i å være portvakt for hva slags innhold som får oppmerksomhet ved å gjøre justeringer på algoritmene som styrer nyhetsstrømmene og annonsene.

To uker etter høringene i det amerikanske Senatet er likevel Facebooks makt-situasjon tilsynelatende uforandret.

Les kommentaren: Den nordiske modellen er under angrep

Facebooks ansvar

Senator John Cornyn of Texas: You agree now that Facebook and other social media platforms are not neutral platforms but bear some responsibility for the content? “

MARK ZUCKERBERG: «I agree that we’re responsible for the content.»

Washington Post

Denne tonen er en helt annen enn det Facebook tidligere har stått for. Inntil nå har Zuckerberg hevdet at Facebook er et teknologi-selskap, ikke et medieselskap. Ved å insistere på at Facebook ikke har ansvaret for innholdet brukerne laster opp og publiserer på plattformen, har selskapet gått fri fra det kompliserte redaktøransvaret nyhetsmediene har hatt i flere århundre.

I mange land har Facebook blitt ett av de viktigste stedene hvor folk får med seg nyheter, og plattformen kan påvirke hvilke publikasjoner eller nyheter som får oppmerksomhet – og ikke minst hvor annonsekronene blir investert.

Facebook soper nå inn nær ¼ av alle reklamekronene for nett og mobil, noe som utgjorde nesten 40 milliarder dollar eller omlag 320 milliarder norske kroner i fjor.

Et selskap som tar beslutninger som påvirker mer enn 2 milliarder brukere verden over, har et stort ansvar.

Facebooks sentrale posisjon i mediemarkedet er i ferd med å endre seg, mye på grunn av debatten om «falske nyheter» og desinformasjon. Da Zuckerberg ble konfrontert med at desinformasjon spredt via Facebook kunne ha påvirket det amerikanske valgresultatet i 2016, hevdet Zuckerberg at det var «a pretty crazy idea».

Senere har Zuckerberg beklaget hans resolutte avvisning av propaganda via Facebook, og satt igang flere tiltak for å identifisere, moderere og slette innhold som bryter Facebooks retningslinjer. Men vet vi egentlig nok om hvordan Facebook modererer innhold og ivaretar ytringsfrihet? Nei.

Les kommentaren: Våre barn

Facebooks beslutningsprosesser

Zuckerberg: With a community of more than 2 billion people all around the world, in every different country, where there are wildly different social and cultural norms, it’s just not clear to me that us sitting in an office here in California are best placed to always determine what the policies should be for people all around the world. And I’ve been working on and thinking through: How can you set up a more democratic or community-oriented process that reflects the values of people around the world?

Vox

Måten Facebook tar beslutninger på, har fått ytterligere oppmerksomhet under høringene. Et selskap som tar beslutninger som påvirker mer enn 2 milliarder brukere verden over, har et stort ansvar.

Men hvem og hva vil Facebook prioritere høyest: brukere, annonsører eller fortsatt profittvekst?

Til og med Zuckerberg innrømmer nå at Facebook må bygge tillit, blant annet gjennom demokratisk legitimitet og ved å holdes til ansvar. Men maktfordelingsprinsippet gjelder ikke i Facebook, der er Zuckerberg enehersker over majoriteten av aksjene.

Flere har nå tatt til orde for at Facebook må samarbeide med myndigheter for å opprette uavhengige organ som kan gjøre egne granskninger av plattformen.

Men hvem og hva vil Facebook prioritere høyest: brukere, annonsører eller fortsatt profittvekst? Er hovedkundene brukerne som ønsker mest mulig personvern eller annonsører som ønsker størst mulig åpenhet og innsyn i brukerdata?

Zuckerberg har selv sagt at «My top priority has always been our social mission of connecting people, building community and bringing the world closer together. Advertisers and developers will never take priority over that as long as I’m running Facebook.» For å bygge tillit, må trolig Zuckerberg ta et tydelig valg mellom brukerne og annonsørene.

Les kommentaren: En politikk for lykke

Et urovekkende signal har kommet fra Facebook i etterkant av høringene som kan påvirke kvaliteten i Facebooks beslutningsprosesser:

Facebook har begrenset datatilgangen til plattformen (via Facebooks programmeringsgrensenitt eller API’et), og vil gi et lite utvalg forskere tilgang til dataene for å undersøke Facebooks rolle i samfunnet.

Det er ingen teknologisk «quick-fix» på Facebooks problemer.

Hensikten er å hindre datatilgangen til eksterne tredjeparter (slik som Cambridge Analytica utnyttet seg av), men også å styrke og bedre kontrollere Facebooks forretningsmodell, som er basert på tilgang til brukerdata.

Flere hundre internasjonale forskere, meg selv inkludert, har nå signert et opprop som kritiserer måten Facebook forholder seg til kritisk og uavhengig forskning. Forskning basert på etiske prinsipper er nødvendig både for å beskytte brukere og for å utvikle evidens-basert forskning om sosiale medier.

Hovedfokuset på teknologien fremfor de sosiale aspektene ved sosiale medier er ett av problemene plattformer som Facebook sliter med. Det er ingen teknologisk «quick-fix» på Facebooks problemer, men humanister og samfunnsviter som følger etiske regelverk, slik de vi har i Norge, må utvikle ny kunnskap om utfordringene i våre digitale nettverksamfunn.

Da må uavhengige forskere få tilgang til Facebooks data.

Kommentaren er først publisert på Agendamagasin.no

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Stemmer
Populært