Elvestuen tror klimadiskusjon med EU vil trekke ut 

Venstre-statsråden var mandag på sitt første ministerbesøk i Brussel.

Der møtte han EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete. Han var i godt humør.

– Jeg håper alle møtene i dag går like bra som dette, sa Arias da Elvestuen takket for seg.

Ifølge ham er møtene med Norge alltid positive.

– Det er ingen problemer vi ikke kan løse. Vi må jobbe for å løse dem på teknisk nivå, men vi er helt enige om de overordnede politiske prioriteringene, sier Arias til NTB.

Ikke smertefritt

Helt smertefri er dialogen likevel ikke.

En viktig grunn er at regjeringen ønsker flere spesialtilpasninger når Norge skal innlemmes i EUs klimaplan for det kommende tiåret. Klimaplanen gjelder de sektorene som ligger utenfor EUs kvotesystem, som Norge allerede er med i.

Elvestuens forgjenger Vidar Helgesen (H) hadde håp om enighet i løpet av første halvår i år.

Elvestuen er ikke fullt så optimistisk.

– Jeg håper vi klarer det i høst, men jeg tror ikke vi klarer det før sommeren, sier Elvestuen til NTB.

– Vi er ikke bare én part som bestemmer dette, påpeker han.

Uavklarte spørsmål

Noen spørsmål har måttet vente rett og slett fordi EU har vært opptatt med interne forhandlinger. De siste kompromissene ble ikke banket igjennom før i desember i fjor.

Første oppgave nå som de siste brikkene har falt på plass på EU-siden, blir å regne ut nøyaktig hva EUs regelverk vil bety for Norge.

Deretter er det spesielt tre spørsmål som må avklares:

* Avtaleform: Norge foreslo først en bilateral avtale med EU, men dette ble umiddelbart skutt ned i Brussel. Norge svarte ved å foreslå at regelverket kunne innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. EU-kommisjonen mener regelverket bør innlemmes i EØS-avtalen på vanlig måte, men har sagt seg villig til å diskutere det norske kompromissforslaget.

* Kontrollsystem: Et eget system for overvåking og kontroll må komme på plass for å sikre at Norge følger reglene. En mulig løsning kan være å gi enkelte av oppgavene til EØS-tilsynet ESA.

* Energi: EU legger opp til et system med nasjonal rapportering der både klima- og energipolitikk skal inngå. Norge ønsker inntil videre å holde energi utenfor.

«Felles mål»

Noe av den underliggende bekymringen på norsk side har vært at klimasamarbeidet skal føre til at EØS-avtalen spiser seg inn på nye områder.

Elvestuen er på sin side positiv etter møtet i Brussel.

– Jeg opplever at vi har felles interesser og felles mål. Komplikasjonene ligger mer i tekniske uenigheter, sier Elvestuen.

Han mener EU viser forståelse for Norges posisjoner.

– Men de har ikke gitt seg ennå?

– Du, det hadde jeg ikke regnet med etter et første kort møte. Jeg tror ikke vi skal ha slike forventninger.