Meny

– Jeg mister helt trua på menneskeheten

Det allerede fattige Haiti var helt på sammenbruddets rand etter jordskjelvet i 2010. Bistandsarbeidere strømmet til øya. Ikke alle hadde gode hensikter. Foto: NTB scanpix
Det allerede fattige Haiti var helt på sammenbruddets rand etter jordskjelvet i 2010. Bistandsarbeidere strømmet til øya. Ikke alle hadde gode hensikter. Foto: NTB scanpix
Sexkjøp, overgrep og neddyssing av varslere. Bistandsarbeidere tar ikke alltid vare på dem de er sendt ut for å hjelpe.

Etter det dramatiske jordskjelvet på Haiti i 2010, strømmet bistandsorganisasjoner fra hele verden til for å hjelpe med nødhjelp og gjenoppbygging av den fattige og helt ødelagte øya. Mellom 200.000 og 300.000 mennesker ble drept og halvannen million mennesker ble drevet på flukt av det voldsomme jordskjelvet. Mange fikk god hjelp. Men enkelte bistandsarbeidere utnyttet også de desperate tidene til sin fordel. Oxfams 68 år gamle landdirektør Roland van Hauwermeiren brukte for eksempel organisasjonens villa til et møtested for å ha sex med unge lokale kvinner. I sin interne rapport skriver Oxfam at de ikke kan utelukke at noen av dem var barn. Landirektøren har innrømmet sexkjøp.

I løpet av helgen kom det fram at hele 120 britiske bistandsarbeidere fra fire store organisasjoner i løpet av fjoråret ble anklaget for seksuelle overgrep. Avsløringen viser en industri som ikke har maktet å ta ansvar for menneskene de er sendt ut for å hjelpe, sier bistandsarbeider Gry Tina Tinde.

Både i norske og internasjonale bistandsorganisasjoner er det forbud mot å kjøpe sex under jobboppdrag.

Les også: Astrup vil ha mer business i bistanden

– Ikke overrasket

Tinde så for første gang kolleger kjøpe sex fra lokale kvinner og barn som utsendt til Kambodsja for FN i 1992. Hun var også vitne til voldtekt og utnytting av fattige lokale.

– Jeg ble helt sjokkert over det jeg så, jeg mistet helt trua på menneskeheten, sier Tinde til Dagsavisen.

FN-sjefen hennes visste om utnyttingen, og lot det fortsette. I dag, etter 29 år i bistandsbransjen, lar hun seg ikke lenger sjokkere av nye avsløringer.

– Jeg er overhodet ikke overrasket. Dette er et problem bransjen har slitt med i alle år, sier Tinde.

Hun jobber nå i Det internasjonale Røde Kors-forbundet i Genève, nettopp med å beskytte bistandsmottakere mot utnyttelse.

Les også: USA-ekspert: – Trump er sin egen verste fiende

Må stille spørsmålene

Det er vanskelig å måle hvor omfattende problemet er. I Oxfams tilfelle var det snakk om ulovlig kjøp av sex. Men også voldtekt og grove overgrep er utbredt, sier Tinde. Hun sier bistandsorganisasjonene ikke har prioritert å bruke penger på å lage gode rapporteringsmekanismer eller samarbeid med lokale organisasjoner.

Hun mener bistandsindustrien fortsatt lider av både en omfattende machokultur – det er overvekt av menn i sjefsstillinger og i felt, samtidig som mange har en gammeldags holdning der en gir hjelp ovenfra og ned uten å inkludere lokale organisasjoner.

– Vi snakker ikke nok med mottakerne. Vi må faktisk spørre kvinner og barn og andre utsatte grupper: Hva skal til for at dere, neste gang det er flom eller jordskjelv, ikke skal bli voldtatt av mine kolleger? Vi må faktisk stille de spørsmålene, sier Tinde.

Les også: Haiti gjør opprør mot sult

Norge må øke innsats

Fordi overgrepene skjer i land uten gode lover for å beskytte dem som blir utsatt, bør det opprettes en egen domstol for å behandle sakene som blir klaget inn. Uten et slikt grep vil overgrepene bare fortsette, tror Tinde. Hun mener Norge som giver har et ekstra ansvar.

– Mottakere lytter til giverne. Vi må ta grep fra toppen. Det vil koste penger, men vil redde og liv, og det kan gjenopprette folks tillit til bistandsorganisasjoner, sier Tinde.

Norges nyinnsatte bistandsminister Nikolai Astrup har lovet bedre oppfølging av kvinnelige bistandsarbeidere som blir utsatt for seksuell trakassering på jobb, etter at metoo-kampanjen avdekket omfattende trakassering i sektoren.

Les også: Fem år i ruiner

Truer med kutt

I går møtte Oxfam britiske myndigheter, som har truet med å kutte de statlige overføringene, som i fjor var på 32 millioner pund. Gry Tina Tinde mener ikke kutt er løsningen. Snarere tvert imot. Det må investeres mer i sikre måter mottakere av bistand, de aller mest sårbare, kan rapportere trygt og anonymt og bli mer bevisst på sine rettigheter, sier Tinde. Hun tror også en må få flere kvinner inn i lederstillinger. Den tradisjonelt mannsdominerte bistandsindustrien har lenge ikke prioritert å beskytte mottakere av bistand mot overgrep fra dem som hjelper.

For å kunne gi hjelp til verdens aller fattigste, er bistandsarbeidere helt avhengige av tillit, både fra mottakere og givere. I Norge er det stor støtte til at vi skal gi bistandshjelp, hele 87 prosent sier de er positive til bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika, ifølge SSB.

Innlegg: Småbrukerne blir taperne

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no

Populært