Meny

100 år siden Halifax ble jevnet med jorden

2000 mennesker mistet livet, 9000 ble skadet og en tredjedel av den kanadiske byen Halifax ble utslettet da et norsk lasteskip kolliderte med et fransk lasteskip 6. desember 1917.

Det startet som en hvilken som helst torsdags morgen i desember. Været er kaldt og klart. Byen har akkurat våknet til liv. Barna er på vei til skolen, de voksne skal til fabrikkene eller på butikken.

Året er 1917 og datoen 6. desember. Første verdenskrig herjer på tredje året, og den kanadiske byen Halifax er et viktig forsyningssted for allierte skip som henter ammunisjon som skal til Vestfronten. Skipene går inn og ut av havnen, byen syder. Utenfor Nova Scotia truer tyske ubåter, men for de fleste innbyggerne i Halifax synes farene langt unna.

Et fotografi tatt 15-20 sekunder etter eksplosjonen i Halifax, 6. desember 2017. Det antas at bildet er tatt over 20 kilometer fra selve eksplosjonsstedet. Det sier noe om dimensjonene på tragedien. Foto: Library and Archives Canada.
Et fotografi tatt 15-20 sekunder etter eksplosjonen i Halifax, 6. desember 2017. Det antas at bildet er tatt over 20 kilometer fra selve eksplosjonsstedet. Det sier noe om dimensjonene på tragedien. Foto: Library and Archives Canada.

Like etter soloppgang denne morgenen kommer det franske lasteskipet Mont Blanc seilende inn i havnen i Halifax. Det trange innseilingsområdet til havnen er inndelt i to skipsleder, en for innkommende og en for utgående skip. Det finnes fartøyer overalt. Om bord i 89 meter lange Mont Blanc finnes 223 tonn benzol, 56 tonn Nitrocellulose, 1602 tonn picric-syre, 544 tonn tørr, eksplosiv picricsyre og 226 tonn TNT. Eksplosivene skal til Frankrike og de allierte.

Norsk skip

Fordi Mont Blanc fraktet eksplosiver skulle skipet ifølge internasjonale regler ha seilet med rødt flagg. På grunn av rykter om tyske spioner i Halifax valgte de å la være. Med rødt flagg ville også skipet bli et ettertraktet torpedomål for ubåtene som lurte i Atlanterhavet utenfor.

Samtidig som Mont Blanc er på vei inn i havnen, er det norske lasteskipet Imo fra Sandefjord på vei ut i det trange innseilingsområdet The Narrows.

Imo var egentlig et frakteskip for norsk hvalfangst, men var nå ute på et viktig oppdrag: Å frakte nødproviant til Belgia. På siden av skipet hang en lang vimpel med ordene «Belgian Relief». Det skulle få tyske ubåter til å holde seg unna. Dessverre kommer aldri det norske skipet ut på det åpne havet.

Les også: Se de utrolige bildene av Titanics siste livbåt

Katastrofen skjer

Det norske skipet Imo fotografert etter ulykken. Foto: Canadian Navy Heritage Project.
Det norske skipet Imo fotografert etter ulykken. Foto: Canadian Navy Heritage Project.

En artikkel fra Aftenposten i 2013 beskriver det neste som skjer slik:

«Imo»s kaptein Haakon From (47) fra Sandefjord måtte vente til myndighetene senket ubåtnettet som beskyttet havnen mot tyske angrep. Da den norske båten møtte et skip som kom på gal side av leden, måtte From legge seg lenger ut i sundet. Der tøffet en taubåt, som tvang From til å legge om kursen igjen. «Mont-Blanc» hadde ventet på utsiden av ubåtnettet, og var nå på vei innover. De to båtene tutet hissig på hverandre før det smalt.

Kollisjonen mellom norske Imo og franske Mont Blanc var i seg selv ikke så kraftig. Mont Blanc får en tre meter bred flenge i siden. Imo klarer å vri seg løs. Kollisjonen og den påfølgende manøvreringen fører imidlertid til gnister som antenner noen tønner med benzol i lasterommet på Mont Blanc. Det forsegler det franske frakteskipets skjebne, og mannskapet, som er de eneste som kjenner til innholdet - forlater skipet i redningsbåtene og redder seg i land.

Skipet driver inn i pir 6 i havnen, og det tar fyr i sprengstoff som er lagret på bryggen.

Katastrofen er nå uunngåelig.

Klokken 09.04.35 eksploderte Mont-Blanc med mer kraft enn noen annen menneskeskapt eksplosjon til da i historien.

Ildkulen fra eksplosjonen steg 1,6 kilometer til værs. Kraften tilsvarte en tre kilotonns atombombe, og ble ikke overgått før de første atombombene ble sprengt.

Les også:  30 år siden Herald of Free Enterprise-ulykken

Saken fortsetter under bildet

Sentrum av Halifax, fotografert to dager etter ulykken. Et voldsomt snøfall dagen etter ulykken var med på å slokke brannene i byen. det norske skipet Imo kan skimtes på andre siden av stredet. Foto: Nova Scotia Archives and Records Management.
Sentrum av Halifax, fotografert to dager etter ulykken. Et voldsomt snøfall dagen etter ulykken var med på å slokke brannene i byen. det norske skipet Imo kan skimtes på andre siden av stredet. Foto: Nova Scotia Archives and Records Management.

En tredjedel av byen ble ødelagt

Nærmere 2000 mennesker mistet livet og 9000 ble skadd i eksplosjonen, som utløste en 18 meter høy flodbølge i Halifax' havneområde, utslettet store deler av sentrum og blåste trær og hus over ende i flere kilometers omkrets. Norske Imo ble løftet opp på land av tidevannsbølgen. En 517 kilo tung del av ankeret til Mont Blanc havnet 3,78 kilometer vest for åstedet.

Trykkbølgen fra eksplosjonen bevegde seg 1500 meter per sekund og skal ha vært merkbar på mange mils avstand. 16 kilometer unna ble vinduer knust. Ting falt ned fra hyller så langt unna som 126 kilometer fra Halifax. På grunn av den pågående verdenskrigen trodde mange i Halifax at byen var under tysk angrep. Flertallet av byens overlevende tyskere skal ha blitt arrestert før misforståelsen ble oppklart.

Parti fra Halifax sentrum, fotografert en måned etter eksplosjonen. Foto: Gauvin & Gentzel Nova Scotia Archives Photo Collection.
Parti fra Halifax sentrum, fotografert en måned etter eksplosjonen. Foto: Gauvin & Gentzel Nova Scotia Archives Photo Collection.

En tredjedel av Halifax ble utslettet i den voldsomme eksplosjonen. Byen var totalt ødelagt i en radius på 2,6 kilometer rundt eksplosjonsstedet, ifølge boka «The Halifax Explosion of 1917» fra 2005.

På det norske skipet Imo overlevde alle bortsett fra kaptein From, losen og fem besetningsmedlemmer.

Les også: 40 år siden Tenerife ble åsted for verdens største flyulykke

Reddet 700 passasjerer

Den grufulle hendelsen ga også helter, så som jernbanearbeideren Vince Coleman. Den 45 år gamle barnefaren var på vei til å flykte i sikkerhet fra eksplosjonen han fryktet ville komme, da han kom på at et passasjertog med flere hundre mennesker om bord var på vei til Halifax sentrum. Uselvisk løp han inn på stasjonen og telegrafbua for å sende melding til alle stasjoner om å stoppe tog på vei inn til Halifax.

«Stans tog. Ammunisjonsskip i brann i havna ved Pier 6 og vil eksplodere. Antar dette blir min siste melding. Farvel gutter».

Like etter slo den enorme tidevannsbølgen etter eksplosjonen og knuste stasjonen til Coleman. Trolig reddet Coleman livet til 700 togpassasjerer denne dagen, skriver CTV news Canada i en hyllest av den uselviske jernbanearbeideren.

Les også:Se «Titanic»-forliset, minutt for minutt

Markeringer

I anledning 100-årsdagen for tragedien blir det holdt flere minneseremonier og markeringer i Halifax. Klokken 09:04 om morgenen, lokal tid, vil en kanon ved citadellet i Halifax avfyre en salutt for å markere tidspunktet eksplosjonen skjedde denne vinterdagen i 1917.

Eksplosjonen er fortsatt regnet som den mest ødeleggende, menneskeskapte katastrofen i kanadisk historie, selv 100 år etter.

Kilde: NTB, Aftenposten, Wikipedia, CBC News, Historica Canada.

Annonse
Populært