Meny

USA-ekspert på ettårsdagen:

– Trump er en klar utfordring mot systemet

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Motsetningene øker i USA, og internasjonale avtaleverk står i fare for å rakne. Velkommen til Trumps verden.
Trump på statsbesøk i Kina onsdag, på årsdagen for seieren i det amerikanske presidentvalget. Her med sin kone Melania (t.v.), Kinas president Xi Jinping og hans kone Peng Liyuan (lengst t.h.). Scanpix/EPA/Xinhua.

– Mange land og statsledere har fått en svekket tillit til USA. Det internasjonale landskapet er nå på leting etter andre faste holdepunkter, sier seniorforsker ved IFS’ Senter for transatlantiske studier, Svein Melby, til ABC Nyheter.

Onsdag 8. november er det ett år siden valgdagen i USA, der fasit ble seier til republikanernes kandidat Donald Trump.

– Mange trodde han ville bli preget av embetet og anlegge en mer tradisjonell stil, men han har fortsatt å ytre seg mye på samme måte som under valgkampen, sier Melby.

Under valgkampen kom Trump blant annet med kraftige negative karakteristikker av meksikanske innvandrere, og lovet at han skulle få bygget en mur langs grensen til Mexico.

Trump-tilhengere feirer ettersom valgresultatene tikker inn i New York tirsdag 8. november 2016. Scanpix/AP.

– Det er nok mange republikanere som holdt seg litt for nesen og likevel støttet Trump, samtidig som de trodde han ville opptre annerledes som ansvarlig president, sier Melby.

Flere av Trumps standpunkter før valget, med nærmest isolasjonistiske tendenser, skilte seg fra den tradisjonelle republikanske konservatismen i USA.

– Trump har hatt en del uttalelser der han både utfordrer maktbalansen det amerikanske systemet bygger på, og viser en mangelfull forståelse for hvordan dette systemet fungerer, sier Melby. Statsviteren har fulgt amerikansk utenrikspolitikk en årrekke.

Forrige uke var Trump eksempelvis på Twitter med krav om dødsstraff for usbekeren som kjørte ned og drepte åtte på Manhattan, to dager etter hendelsen.

– Hans rolle som president er å legge den politiske kursen, ikke å instruere rettsapparatet i enkeltsaker. Denne helt sentrale maktfordelingen synes ikke Trump å forstå, eller å ville rette seg etter. Det har også berørt spørsmål om stemmeregler, innvandringsstoppen, og så videre, sier Melby.

President-melding fra 3. november:

– Systemet har fungert

– Trump er nok den presidenten jeg kan huske som utgjør den klareste reelle utfordringen mot systemet.

Seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier, Senter for transatlantiske studier. Foto: Forsvaret.no.

– Samtidig må det sies at det amerikanske systemet, Kongressen, domstolene og mediene har fungert veldig bra som en motvekt til president Trump. USAs maktfordelingsprinsipp har i høyeste grad fungert, også overfor Trump.

I februar ga Melby ut boka «USAs ledervilje svikter». Hovedtesen i boka er at den amerikanske opinionen og selv deler av den politiske eliten ikke lenger ser det som innlysende at USA er tjent med å være garantist for den liberale verdensorden som har rådet gjennom blant annet FN og Nato siden 40-tallet.

– Det har vært mye debatt rundt personen Trump, og det har kanskje delvis fortrengt debatten om politiske saker, forklarer Melby.

Trump har selv bidratt til dette. I daglige tirader på Twitter setter presidenten ofte dagsorden fra tidlig om morgenen USA-tid.

– Det at presidenten benytter sosiale medier på denne måten tror jeg vi bare vil se mer av blant politikere. Men Trump bruker det til dels til ganske saftige politiske ytringer, sier Melby.

Forskeren mener likevel den politiske splittelsen innad i USA går lenger tilbake i tid.

– Avstanden mellom demokrater og republikanere har økt, og det har vært en stadig mer bitter politisk atmosfære. Så får man Trump, som lever på konfrontasjoner og trives med høyt konfliktnivå. Han bidrar til ytterligere polarisering innad i USA.

Les også:  Republikansk senator: – Trump styrer landet som et reality-show

(Artikkelen fortsetter under bildet)

President Barack Obama (.t.h) og nyvalgt president Donald Trump under deres møte i Det hvite hus kort tid etter valget i november i fjor. Scanpix/AP.

Middelklassens nedtur

Elitens manglende vilje eller evne til å ta innover seg hva som foregår i eget land, har delvis banet vei for fenomenet Trump, mener Melby:

– En betydelig del av den hvite middelklassen har opplevd økonomisk nedtur gjennom mange år. Frustrasjonen tas ut blant annet ved å stemme på Trump. Han er et politisk fenomen som går på tvers av partistrukturen man har vært vant til, og har skapt sin egen politiske allianse.

Utenrikspolitisk har Trump skapt avstand til USAs allierte.

– Trump har brutt med den tradisjonelle linjen i amerikansk utenrikspolitikk siden andre verdenskrig, som har vært bygd på stor vilje til internasjonalt engasjement og alliansepolitikk, sier Melby.

I mai skapte den ferske presidenten skandale på Natos toppmøte i Brussel, der han tilsynelatende bevisst unnlot å bekrefte Natos artikkel 5 som sier at et angrep på én er et angrep på alle. Presidenten kom med denne forsikringen først uker senere.

– Han har skapt mye usikkerhet om hva som nå er USAs rolle i verden, ikke minst ved uttalelsene om allianseforpliktelsene. Det har knapt vært debatt om dette siden andre verdenskrig, sier Melby.

Les også:  – Å intervjue Trump er i grunn ganske smertefullt

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hatter fra Trump-kampanjen. Scanpix/AP.

Dropper tidligere avtaler

Noe av det første Trump gjorde som president, var å signere en ordre om at USA skulle trekke seg fra frihandelsavtalen TPP mellom USA og Stillehavsregionen.

– Trump ser slike avtaler isolert, og mener det umulig kan være i USAs interesse med handelsavtaler som gir landet handelsunderskudd, eller sikkerhetsavtaler som først og fremst kommer Europa til gode. Tidligere har avtalene blitt sett under ett, som del av en helhetlig amerikansk utenrikspolitikk, sier Melby.

Ideen med nettverket av avtaler har vært at de i sum skulle tjene amerikanske interesser, selv om landet måtte ta en brorpart av utgiftene i Nato, eller oppleve underskudd på handelsbalansen, forklarer seniorforskeren.

President Barack Obama vinker farvel da han forlater Det hvite hus i Washington fredag 20. januar, før edsavleggelsen til den nye presidenten. Scanpix/AP.

– Dette skiftet er nok den største endringen i løpet av det første året med Trump som president, sier Melby.

Trump er eksponent for et USA som gjennomgår en redefinering av seg selv og sin rolleforståelse, mener Melby. Samtidig mener han at man kunne se tegn til denne utviklingen allerede under forgjengeren:

– Barack Obama var av den oppfatning at det var i ferd med å oppstå et farlig sprik mellom USAs ressurser og forpliktelser, ikke minst etter Bush-regjeringene og «Krigen mot terror».

Les også:  Slik gjorde språket Trump til president

Også Obama trappet ned

USAs nye utenrikspolitikk er også resultat av endringer på amerikansk venstreside, og demografiske endringer i USA, mener Melby.

– Obama forsøkte å redusere det amerikanske internasjonale

USAs president Trump (t.h.) møtte Russlands president Vladimir Putin under G20-toppmøtet i Hamburg i juli. Scanpix/AP.

fotavtrykket ved å legge større vekt på internasjonale avtaler og forhandlinger, nettopp for å kunne frigjøre ressurser hjemme. Det var for eksempel ikke noen automatikk i at det var USA som skulle håndtere en situasjon som Syria.

At Trump er president har mye å si. Men det politiske kursskiftet er også resultat av en dypere endringsprosess i det amerikanske samfunnet, forklarer Melby

– Jeg er kritisk til mye av Trumps prosjekt, men det er en logikk bak noen av resonnementene. Mange stiller seg undrende til hvorfor USA for eksempel skal bruke haugevis av ressurser i Afghanistan, mens man hjemme har sviktende infrastruktur eller svekket offentlige skoletilbud.

Melby tror det reduserte amerikanske lederskapet vil prege den internasjonale utviklingen fremover.

– Trump en uberegnelig politiker. Men vi ser ikke lenger den gamle forståelsen der USA hadde en helhetlig global tilnærming, og en «eksepsjonalisme» der USA hadde en spesiell rolle og forpliktelse i det å støtte opp under en liberal verdensorden.

Les også: Professor: – Trump er en sjeldent farlig person

Russlands-granskingen

Video fra 10. desember 2015 viser president Donald Trumps tidligere rådgiver for nasjonal sikkerhet, Michael Flynn, håndhilse på Russlands president Vladimir Putin i Moskva. Bildet ble offentliggjort 14. februar i år. Flynn gikk av etter rapporter om at han villedet tjenestemenn i Det hvite hus om sin kontakt med Russland. Scanpix/AP.

I januar besluttet Kongressen å granske den påståtte kontakten mellom Russland og Trumps medarbeidere i forkant av presidentvalget. I mai ble tidligere FBI-direktør Robert Mueller utpekt som spesialetterforsker, som skal granske den mulige russiske innblandingen.

– Etterforskningen kan komme opp med ting som er så graverende at selv republikanere må ta et oppgjør med Trump, sier Melby.

Om Kongressen tar affære overfor regjeringen kommer mye an på dens politiske sammensetning, og det er Kongressvalg allerede om ett år.

– Hvis demokratene skulle få flertall i Kongressen, skal det trolig mindre til fra Muellers etterforskning før det for eksempel startes riksrettsprosess.

– Etterforskerne tar også for seg økonomisk kriminalitet, og i Muellers stab sitter noen av USAs fremste eksperter innen dette feltet. Det tyder på at de snur alle steiner for å se hvilke bånd det har vært mellom Trump og russiske investorer. Jeg tror det er herfra man kan vente de viktigste funnene.

Les også: Trump kaller etterforskningen en heksejakt

– Liten tvil om at Trump er narsissist

Trump-tilhengere med ymse plakater og en bibel under et valgkampmøte dagen før presidentvalget i fjor. Scanpix/AP.
Populært