Venezuela dypt splittet etter symbolsk folkeavstemning

Frivillige teller stemmer under avstemningen opposisjonen organiserte i Venezuela for å «måle folkets støtte» til landets president Nicolas Maduro. Scanpix/AFP PHOTO.

Nærmere 7,2 millioner velgere avla stemme i søndagens symbolske folkeavstemning, der velgerne ble bedt om å si nei til Maduros forslag om å opprette en spesialforsamling som skal endre grunnloven. Blant dem som deltok, var også venezuelanere bosatt i utlandet, blant annet i USA.

På forhånd hadde opposisjonen håp om at 10,5 millioner av i alt 19 millioner stemmeberettigede ville benytte anledningen til å avvise det politiske prosjektet til landets venstreorienterte leder og regjering.

– Jeg trodde det ville være flere. Men disse 7 millionene stemte, og det er massevis, sier Mariela Arana, en 56 år gammel skolerådgiver.

Opposisjonen mener oppslutningen ville vært større hvis den hadde hatt mulighet til å opprette flere valglokaler enn de om lag 2.000 som var etablert rundt omkring i landet.

Les også: 64 studenter er arrestert i Venezuela

Fornøyd

Men selv om antall velgere var færre enn forventet, sier opposisjonen seg godt fornøyd og hyller avstemningen som et klart budskap til Maduro.

– Vi ønsker ikke å bli som Cuba, vi ønsker ikke å være et land uten frihet, sier Julio Borges, president i den opposisjonskontrollerte nasjonalforsamlingen.

På stemmeseddelen ble velgerne bedt om å svare ja eller nei på tre spørsmål. Selv om opposisjonen har fastslått at avstemningen endte med et klart nei til president Maduro, var det mandag formiddag ennå ikke offentliggjort noe resultat.

Opposisjonens håp er at avstemningen vil bidra til at verdenssamfunnet avviser resultatet i folkeavstemningen som Maduro selv har tatt initiativ til, og som skal holdes den 30. juli, om knappe to uker.

Folk avlegger stemmer ved den uoffisielle «folkeavstemmingen» opposisjonen organiserte i Venezuelas hovedstad Caracas søndag. Scanpix/EPA.

Da skal velgerne stemme over Maduros forslag om å etablere en forsamling med 545 medlemmer som skal kunne endre grunnloven fra 1999.

Blir forsamlingen opprettet, betyr det i praksis at nasjonalforsamlingen settes på sidelinjen. Den har siden valget i 2015 vært kontrollert av opposisjonen.

Les også: Protestene i Venezuela har krevd 75 liv

Steile fronter

I løpet av fire måneder med protester, opptøyer og gatekamper har frontene mellom venstre- og høyresiden i Venezuela blitt stadig steilere. Og ingen av partene viser tegn til å komme med innrømmelser.

Begge parter ber motparten innlede en dialog slik at krisen kan få en politisk løsning, men de ser ut til å ha høyst ulike oppfatninger av hva en slik dialog innebærer.

Partene anklager også hverandre for volden som har krevd 90 liv siden april. Både tilhengere av opposisjonen og av regjeringen er blant ofrene.

Samtidig lider landets befolkning under den dype økonomiske krisen som har ført til mangel på både mat, medisiner og andre basisvarer, samt skyhøy inflasjon. Blant dem som deltok i avstemningen søndag, var det også de som sa at de ønsket å protestere mot den økonomiske krisen.

Les også: Regjeringsbygg påtent under omfattende protester i Venezuela

Kvinne drept

Forbipasserende hjelper en kvinne under sammenstøt mellom tilhengere og motstandere av regjeringen under den uoffisielle avstemningen i helgen.Scanpix/EPA/NATHALIE SAYAGO

Under avstemningen søndag ble to personer drept og fire andre såret, ifølge opposisjonen. De ble beskutt av flere personer på motorsykler idet de sto i kø for å stemme ved en kirke i Catia, en arbeiderbydel i hovedstaden Caracas. Skytingen skapte panikk, og flere hundre mennesker søkte tilflukt i kirken.

Ifølge opposisjonen står en paramilitær regjeringsvennlig milits, kjent som «colectivos», bak angrepet.

Maduro gir imidlertid motparten skylden og ber om at volden må opphøre.

– Jeg ber opposisjonen vende tilbake til fred, respektere grunnloven og sette seg ned og snakke. La oss starte en ny runde med samtaler, en dialog for fred, sier Maduro.

Han mener opposisjonen står i ledtog med USA i et forsøk på å styrte regjeringen. Anklagene rettes også mot konservative eksledere fra andre latinamerikanske land, som for få dager siden ankom Venezuela for å vise støtte til opposisjonen.

Mexicos tidligere president Vicente Fox er nå erklært uønsket i landet etter å ha blitt anklaget for å nøre opp under vold og en eventuell utenlandsk intervensjon. Fox forlot Venezuela søndag kveld.

Les også: Kritisk riksadvokat pålagt utreiseforbud i Venezuela