Flyktninghjelpen: Italias flyktningkrise angår også oss

Redningsskøyta Peter Henry von Koss plukker opp flyktninger i Middelhavet. Flere europeiske land bør delta i sjøredningen, mener Flyktninghjelpen. Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix
Redningsskøyta Peter Henry von Koss plukker opp flyktninger i Middelhavet. Flere europeiske land bør delta i sjøredningen, mener Flyktninghjelpen. Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix Foto: Redningsselskapet / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Europa må stille opp for Italia som nå opplever en strøm av båtflyktninger. Norge bør kunne bidra med saksbehandlingshjelp, mener Flyktninghjelpen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Italia har truet med å stenge havnene sine dersom ikke andre land nå trer støttende til.

– Norge har ikke hatt større nedgang i asylsøkere siden 2015, vi bør ha mye ledig saksbehandlerkapasitet, mener seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse.

De stengte grensene i Nord- og Sentral-Europa har ført til at det nå nesten ikke kommer migranter i vår del av Europa. UDI legger fredag fram sin halvårsrapport der det kommer fram at antall asylankomster ikke har vært lavere siden 2015.

– Dermed glemmer vi hva som skjer i Italia, der tilstrømmingen av migranter er et stort problem, sier Nesse.

Han mener det først og fremst er Italias naboland som nå må stille opp – og gjøre det Norge har gjort, nemlig både bidra i sjøredningen i Middelhavet og opprette relokaliseringsprogram.

Relokalisering

Norge har lovt å ta imot 1.500 asylsøkere fra Hellas og Italia gjennom den såkalte relokaliseringsordningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Siden i høst har Norge tatt imot rundt 750 flyktninger fra Hellas, og i løpet av det siste halve året rundt 750 fra Italia. Programmet med relokalisering går ut i september, men vi regner med at det videreføres, sier Nesse.

I forhold til hva resten av Europa har tatt imot, mener han at Norge har stilt bra opp.

– Men vi har tatt imot mennesker fra Syria og Eritrea, mennesker som i all hovedsak faller inn under beskyttelsesbehovet. Vi burde også kombinere dette med grupper som ikke faller inn under beskyttelsesbehov, og hjelpe Italia med å håndtere disse gruppene der med for eksempel saksbehandling. De som i dag kommer til Italia, kommer primært fra land med såkalte økonomiske flyktninger, altså mennesker uten rent beskyttelsesbehov, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kommer nesten ikke flyktninger til Hellas fra Tyrkia nå på grunn av EU-Tyrkia-avtalen. Strømmen kommer nå fra Libya – og de største gruppene er, ifølge Nesse, fra Nigeria, Senegal og Elfenbenskysten, altså folk som primært ikke har beskyttelsesbehov.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Problemet blir ikke mindre av den grunn.

Felleseuropeisk

– Vi må se på dette som et felles europeisk problem, enten strømmen kommer fra Libya eller via Storskog. Vi må finne felleseuropeiske løsninger, og ingen bør være opptatt å være strengest i klassen, understreker Nesse.

Han mener gode todelte systemer er løsningen. Kvotesystemer for migranter som trenger beskyttelse, og trygge, effektive returordninger for grunnløse asylsøkere.

–Men de kan ikke sendes tilbake til Libya, som er et meget farlig og utrygt land, presiserer han.

Ved trygge og raske returordninger kommer behovet for et større og mer effektivt saksbehandlingsapparat inn. Her må Italia få hjelp, og Norge bør ha kapasitet, mener Nesse.

Seniorrådgiveren mener dessuten at vi må ha kvoter for lovlig migrasjon.

– Europa trenger fortsatt arbeidskraft, og vi må ha lovlige alternativer slik at båtsmuglerne ikke har monopol på migranttrafikken.