Rajoy kaller katalansk separatisme «vrangforestillinger»

Spanias statsminister Mariano Rajoy. Foto: Francisco Seco / AP / NTB scanpix
Spanias statsminister Mariano Rajoy. Foto: Francisco Seco / AP / NTB scanpix Foto: Francisco Seco / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Catalonia vil umiddelbart erklære seg uavhengig dersom ja-siden vinner folkeavstemningen 1. oktober. Spanias statsminister kaller det «vrangforestillinger».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Avstemmingen 1. oktober vil være avgjørende, og vi vil respektere resultatet, sa Catalonias president Carles Puigdemont tirsdag.

Men sentralregjeringen i Madrid setter foten ned.

– Alle katalaner, alle spanjoler, jeg ber dere beholde troen på framtiden ettersom autoritære vrangforestillinger aldri vil kunne seire over fred og harmoni i vår demokratiske stat, sier Spanias statsminister Mariano Rajoy onsdag.

Les også: Catalonia ber om ny folkeavstemning

Fast bestemt

Catalonia, en region med 7,5 millioner innbyggere som står for en femdel av Spanias BNP, har eget språk og tradisjoner. Regionen har utstrakt selvstyre, men separatister har lenge krevd full løsrivelse.

I folkeavstemningen 1. oktober skal katalanerne si ja eller nei til løsrivelse fra Spania – til tross for at både den spanske regjeringen og landets høyesterett har sagt nei til avstemningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tross motstanden fra Madrid er den regionale regjeringen i Catalonia fast bestemt på å gjennomføre avstemningen. Hvis katalanerne sier nei til løsrivelse, er planen å holde nytt regionalvalg.

Les også: Nytt juridisk tilbakeslag for Catalonia

Avstemning i 2014

Catalonia gjennomførte i 2014, under sin daværende leder Artur Mas, en folkeavstemning om uavhengighet som ikke var bindende. Over 80 prosent av de frammøtte stemte for uavhengighet, men valgdeltakelsen var lav – bare 2,3 millioner av de 6,3 millioner stemmeberettigede deltok.

Den symbolske avstemningen ble sett på med ublide øyne i Madrid, der regjeringen brakte saken til grunnlovsdomstolen, som felte sin dom og erklærte avstemningen ulovlig. Mas ble deretter stilt for retten og fradømt retten til å ha offentlige verv i to år.