Meny

Støtten til Hillary Clinton faller

Hillary Clinton på vei til podiet for å tale på et partimøte i Minneapolis. Foto: Craig Lassig / Reuters / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Støtten Hillary Clinton har blant demokratiske velgere, har sunket til sitt laveste nivå siden Reuters/Ipsos startet målingene for tre år siden.

Men den tidligere utenriksministeren ligger fortsatt 20 prosentpoeng foran sin nærmeste rival, senator Bernie Sanders. I målingen som ble gjort i forrige uke, får Clinton 45 prosent, mens Sanders har 25 prosent.

Visepresident Joe Biden, som fortsatt teller på fingrene om han skal stille opp, ligger på tredjeplass med 16 prosent, opp fra rundt 10 prosent for en måned siden.

Clintons oppslutning har sunket sakte, men sikkert, den siste tiden. Det virker som det først og fremst er hennes bruk av en privat epostkonto mens hun var utenriksminister, som tærer på folks tillit til at hun er til å stole på.

Farlig for demokratene

Inntil nylig var det bombesikkert at Clinton ville vinne nominasjonen og bli Demokratenes presidentkandidat ved valget neste år. Så sikker syntes hennes seier å være at det ikke har vært noen andre troverdige kandidater.

Men derfor har partiet malt seg inn i et farlig hjørne. Om Clinton svikter, har de ingen annen kandidat. Sanders er trolig for ytterliggående til å vinne et presidentvalg, og de andre som har meldt seg på, er nesten totalt ukjente utenfor sine egne stater.

Derfor har enkelte i partiledelsen, som begynner å bli bekymret for Clinton, begynt å vurdere å rekruttere Biden. Og det har Biden selv også begynt å tenke på.

Populær og folkelig

Biden er blant de aller mest populære politikerne i det demokratiske partiet, godt likt av både venn og fiende, for sin folkelige appell med bakgrunn i en oppvekst i et arbeiderklassenabolag i Pennsylvania.

At han selv har begynt å lure på om han skal kaste seg inn i kampen, ble illustrert av at han i forrige uke hadde et møte med senator Elizabeth Warren, som er venstresidens leder i partiet.

Men et argument mot at han stiller, er alderen. Om han skulle bli valgt, ville han med sine 72 år være den eldste som noensinne er valgt til president i USA.

Han har hittil heller ikke vært klar til å tenke på noen nominasjonskamp siden han fortsatt er inne i en dyp sorgperiode etter at hans eldste sønn Beau døde av kreft for noen måneder siden, bare 46 år gammel.

Valgkampen fortsetter

Imens fortsetter Clinton sin valgkamp. På et sommermøte i ledelsen av det demokratiske partiet i Minneapolis gikk Clinton hardt ut mot Donald Trump og noen av hans rivaler som har følt seg presset til å stå for de samme ekstreme meningene som Trump har for eksempel når det gjelder innvandring.

Trump har nå i flere uker ligget langt foran de øvrige republikanske kandidatene, blant dem som var antatt å være de ledende, Jeb Bush og Scott Walker.

Mens Bush har kritisert Trump, har andre som Walker og Ted Cruz lagt seg på samme strenge linje som Trump når det gjelder utlendinger og innvandring.

– Hvis man ser på de fleste av de andres politikk, er det i stor grad det samme: De er Trump, uten de store ordene, og uten håret, sa Clinton.

Clinton gjentok også sitt ønske om strengere våpenlover i USA. Etter denne ukas drap på to TV-journalister i Virginia sa hun at det er «noe som er dyptgripende galt» i USA.

– Ingen står opp og sier det vi alle vet er sant, nemlig at vi må få slutt på denne våpenvolden som herjer i våre samfunn, sa hun til rungende applaus.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus