Derfor ble sensasjonsmannen skihopper: – Litt ironisk

Onsdag tok 21-åringen Norges 14. seier i hoppsportens ubestridt mest prestisjetunge enkeltrenn. Triumfen i Garmisch-Partenkirchen kom 3953 dager etter at han gjorde sitt aller første skihopp 6. mars 2009. Den datoen har han nemlig nylig skaffet seg full kontroll på.

– Jeg brukte den i nyttårstalen min, og måtte bla tilbake i noen gamle arkiver i forkant, smiler hoppsensasjonen til NTB.

Han har satt seg til rette ved et bord i baren på utøverhotellet i Innsbruck. Smilet er bredt og 21-åringen virker avslappet selv om han har karrierens klart mest hektiske døgn bak seg. Alle ville ha en bit av ham etter seieren i nyttårshopprennet.

Ikke rart Lindvik hadde trøbbel med å slå seg til ro da lyset ble slukket på hotellet i Garmisch-Partenkirchen.

– Jeg fant ikke helt roen, men da jeg først sovnet, hadde jeg sovet over vekkerklokker og alt som er i dag. Jeg merket ikke at den ringte en gang, men hadde tydeligvis skrudd den av, ler 21-åringen.

Pappa kom med hoppski

Dagen derpå ventet nye intervjuer med norske medier. Sittende ved bordet med NTB mimrer Lindvik tilbake til dagen da pappa Trond kom hjem med hoppski til ham i 2009. De hadde opphavet fått av kameraten Øivind Grønn, mangeårig trener i Kollenhopp.

10 år gamle Lindvik spente på seg skiene og likte raskt aktiviteten han var blitt introdusert for.

– Deretter dro vi til Rælingen, og tilfeldigvis var det hopptrening akkurat den dagen. Jeg syntes det var veldig gøy, og deretter bare fortsatte jeg, forteller han.

At pappa Trond skulle komme hjem med hoppski, ga samtidig relativt høy odds. Fotball, alpinski eller langrennsutstyr hadde vært mer naturlig.

– Fatter’n var idrettsmann da han var ung han også. Han drev med fotball, alpint, langrenn – stort sett alt som er av vinteridretter med unntak av skihopping, ler Lindvik.

Selv var han også innom både håndball, langrenn og badminton i oppveksten, men idrettsvalget falt altså på aktiviteten faren ikke var det minste bevandret i.

– Han synes det er litt ironisk, smiler Lindvik, som dermed ikke har kunnet trekke så mye veksler på opphavet med hensyn til terping av hoppteknikk.

– Nei. Hadde jeg hørt på han da jeg var liten, hadde jeg nok ikke vært der jeg er i dag, ler 21-åringen.

Pappa Trond har samtidig lagt ned sine timer i form av kjøring, smøring av ski og den slags.

Ringte først

Det treningsmessige i oppveksten har nevnte Øivind Grønn i langt større grad bidratt med.

– Jeg har trent under Øivind siden jeg begynte med skihopping. Det er derfor jeg har hatt et lite fortrinn på den tekniske biten sammenlignet med mange andre på min alder. Jeg har trent tusenvis av timer med grunnhopp hjemme hos han, forteller Lindvik.

Onsdag var barndomstreneren på plass i Garmisch-Partenkirchen og fikk se eleven ta karrierens første verdenscupseier. Anledningen kunne ikke vært større.

Etterpå var de to raskt i kontakt med hverandre.

– Han var den første som ringte. Han var helt slått ut, smiler Lindvik.

Samtalen med Grønn ble den første av mange. Hoppsensasjonens telefon glødet i timene etter triumfen. Han rakk etter hvert å lese alle gratulasjonene før dagen var over.

– Det som overrasket meg mest var at det var så mange som fulgte med. Det er veldig moro, sier 21-åringen, som innrømmer at oppstyret stjeler krefter.

– Jeg kjente litt på at det ble veldig mye i går, og at det var veldig uvant for meg. Men så lenge man får hvilt og slappet av mellom slagene, går det bra, smiler han.

Fredag er det kvalifisering i Bergiselbakken i Innsbruck. Da må batteriene være fulladet igjen.