Ingebrigtsen-brødrene jakter røde blodlegemer

I den sveitsiske fjellandsbyen som arrangerte vinter-OL i 1928 og 1948 skal Team Ingebrigtsen holde til i over to måneder i sommer og høst. St. Moritz ligger knappe tre timer med bil fra finansmetropolen og friidrettsbyen Zürich.

Treningsanlegget ligger 1760 meter over havet. Hotellene oppe i lia ligger litt høyere. Høydemeterne er en viktig del av grunnen til at de oppholder seg nettopp i St. Moritz. De skal sørge for maksimalt opptak av oksygen, og det skjer lettere i høyden enn i lavlandet.

Rundt kl. 09.40 tirsdag formiddag kom løperbrødrene tilbake fra sin første økt. Det var lett yr i lufta. 15 minutter etter møtet med norske og utenlandske medier (sveitsisk TV, BBC og The Telegraph) på Hotel Steffani mellom 11 og 13 stakk de ut på sin økt nummer to. Noen timer senere var det klart for guttas tredje økt for dagen.

Også løpere fra andre nasjoner oppholder seg i St. Moritz. Antallet øker når det nærmer seg månedsskiftet august og september. VM i Doha fire uker etter det igjen er det store målet for dem alle.

God atmosfære

– Hvert år gleder jeg til å komme hit. Det er stille og rolig. Det er noe grunnleggende godt med atmosfæren, og så er det ekstremt gode treningsforhold. Vi kommer hit opp, du vet at det er sesong og det blir mange kjekke økter. Baneøkter. Så drar du hele tiden til konkurranser. Det er mye som skjer hele tiden, sier mellomste bror Filip Ingebrigtsen til NTB.

Filip kaller variasjonen for digg.

– Det blir ikke så monotont. Vi dro hit 14. juni, men var hjemme i drøye to uker rundt NM i Hamar og lag-EM i Sandnes.

Det eneste negative er at St. Moritz er en dyr by å bo i. Den har et aldri så lite snobbepreg.

Men det skal sies at det er svært så lite snobbepreg over Team Ingebrigtsen. De bor og lever ganske spartansk mens de er i Sveits.

– Folkelig er kanskje ikke det riktige ordet, men det er mange turister og mange løpere her. Vi får uansett ikke noe forhold til jetsettlivet, sier Filip.

Praktisk

Pappa og trener Gjert og de tre sønnene leier seg en enkel og spartansk leilighet som nesten er fri for møbler og inventar og som det ikke har vært gjort noe særlig med de siste 40 årene, men som ligger svært så sentralt til rett ved treningsanlegget ved vestenden av St. Moritzersee midt i hjertet av byen. De har vært her i perioder i over ti år allerede, og det kommer de antakelig til å fortsette med.

– St. Moritz er optimalt for trening for oss. Du har alt det du trenger. Det er grusveier, det er relativt flatt i selve dalen, det er sentralt for å komme seg til sentrale byer i Europa, Zürich, Berlin, Milano, Paris, Brussel, London. Det eneste aberet er prisen. Det er styggdyrt å være her, og vi lever i en standard som er dårlig målt opp mot det vi gjør hjemme. Det er en slags 1970-tallsstandard, men det lever vi godt med.