Svensken som har vunnet mer enn Marit Bjørgen

Perry Olsson har smurt ski som har gått inn totalt til 56 medaljer i VM og OL.
Perry Olsson har smurt ski som har gått inn totalt til 56 medaljer i VM og OL.

Marit Bjørgen har gått mange renn og vunnet mye. Perry Olsson har ikke gått noen renn, men han har vunnet mest.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Seefeld, Østerrike (ABC Nyheter):

Sannsynligvis har du aldri hørt om Perry Olsson (63). De færreste har det. Den stillfarende svenske firebarnsfaren fra Bruksvallarna gjør ikke så mye av seg. Han er mest opptatt av å gjøre jobben sin. Den er å smøre ski for norske langrennsløpere. Det har han gjort så godt at han - uten å ha gått ett eneste renn – er mestvinnende i norsk langrenn. Blant annet takket være Marit Bjørgen.

– Vi har samarbeidet veldig godt, og jeg har aldri brukt så mye som én kalori på å bekymre meg over skiene. Jeg visste at Perry leverte, så godt som alltid hadde jeg gode ski, sier Bjørgen.

Hun ga seg etter å ha vunnet 41 medaljer i OL og VM. Perry Olsson har totalt smurt ski som har gått inn til 56 medaljer, og han har ikke gitt seg. 38 av «hans» medaljer har Bjørgen vunnet.

Marit Bjørgens karriere hadde kanskje ikke vært helt den samme ute svensk smørehjelp. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
Marit Bjørgens karriere hadde kanskje ikke vært helt den samme ute svensk smørehjelp. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Hun tror ikke hun hadde vært tidenes mestvinnende langrennsløper hvis hun ikke hadde hatt Olsson i smørebua.

– Det er vanskelig å si noe sikkert om sånt, men det er jo gode grunner til at jeg hadde samme smører i 14 sesonger.

Oversikt: Program for Ski-VM i Seefeld 2019

Startet med et smell

Det begynte ikke bra for Olsson i Norge. Våren 2003 brøt det ut et høylydt opprør i den norske smørebua. Sportssjef Bjørnar Håkensmoen hadde ansatt en svensk smører! Han hadde gjort det uten å informere noen i smøreteamet.

– Personalpolitisk var det jeg gjorde helt på trynet, innrømmer Håkensmoen.

– Selvfølgelig hadde det riktige vært å informere Perrys fremtidige kolleger, men jeg visste hvordan de ville reagere. Det ville ikke komme noe godt ut av å involvere dem.

– Du ville ikke gjort det sånn i din lederjobb i næringslivet?

– Nei, men toppidrett er noe helt for seg selv. Der handler det om én ting; å være best. Vi vant ikke nok, og jeg måtte gjøre noe med det. I ettertid mener jeg at jeg gjorde rett, sier Håkensmoen.

Det er ikke Terje Smevold, som da var norsk smøresjef, så sikker på. Men han er sikker på at han ikke likte måten ansettelsen skjedde på:

– Jeg hadde regnet med å bli informert og liker ikke måten Olsson ble ansatt på. Jeg vet ikke annet om ham enn at han har vært med svenskene i noen år, raste Smevold i media for 16 år siden. I dag legger han til at det ble enda verre fordi det ikke var første gangen Håkensmoen skjøt fra hofta og tok raske og ikke alltid så gode avgjørelser.

Den andre heltidsansatte i det norske smøreteamet, Geir Tufto, var enda sintere enn sjefen.

Han var sint på sjefens vegne, han var sint på egne vegne og han var sint fordi en svenske skulle komme inn i det norske smøreteamet. Han fryktet at Olsson skulle komme på lynbesøk, tappe nordmennene for hemmeligheter og ta dem med seg hjem igjen.

Samleside: Her finner du alle sakene om ski-VM

Annerledes

Perry tok det hele lungt. Og Perry ble. 16 år etter at bølgene rundt ansettelsen har lagt seg, står fremdeles Perry Olsson og smører i den norske bussen. Ingen har vært der lenger enn ham.

Men han skjønner at det ble bølger da han kom.

– Jeg tenkte nok litt annerledes enn resten av teamet. Som håndverkere tror jeg vi tenkte likt, vi arbeidet på samme måte. Men jeg prioriterte annerledes, sier Olsson som var – og er - aller mest opptatt av å velge riktig skipar.

I 2003 ble Perry en del av det norske smøreteamet. FOTO: Stein Erik Kirkebøen
I 2003 ble Perry en del av det norske smøreteamet. FOTO: Stein Erik Kirkebøen

– Det er skiene som er utgangspunktet og grunnlaget. Passer ikke de perfekt, så hjelper det lite hvor god struktur de har og hvor godt de er smurt. Da blir det ikke bra. Derfor har jeg alltid vært veldig opptatt av å finne det rette paret. Selv om ski stort sett er døde plastprodukter skapt i en datastyrt produksjon, så blir de aldri helt, helt like. Forskjellene er ikke så store at en vanlig turløper registrerer dem, men for løpere i verdenseliten mener jeg det er avgjørende å ha valgt riktige ski. I det norske teamet var det mye sterkere fokus på sliping og struktur. Det var de som begynte med sliping av ski, og de førte an i utviklingen. Det var kanskje en av
grunnene til at de prioriterte den delen høyere enn jeg gjorde.

– Andre forskjeller?

– Ja, jeg testet mer. Jeg tror nok de syntes jeg testet for mye og brukte for mye tid på det. Jeg testet til og med ski med andre strukturer enn de man mente var best på dagens føre, smiler Perry.

– Det hender at terrenget ikke stemmer helt med kartet, at til og med erfarne smørere tar feil. Derfor liker jeg å gå bredt ut, og å teste mest mulig.

Episoder i en skismørers liv:

Beitostølen november 2003:

Perry Olsson lærte hvor stort og viktig langrenn er for nordmenn.

– Det var noe helt annet enn i Sverige. Det var jo så mye folk, så mye media og så mange sponsorer. Og sponsorene var til og med ute og gikk på ski! Noe sånt var utenkelig i Sverige. Like utenkelig som at enkelte klubber kan mønstre hundrevis av unge løpere. Jeg skjønte fort
at langrenn var noe annet og større i Norge enn i Sverige.

Cavalese januar 2004:

Anders Aukland skulle gå Marcialonga som den vinteren talte i
verdenscupen. Men skiene var blitt borte under transporten:

– Det var krise, men Perry hadde med seg noen ekstra par. Frem fra skiposen dro han et gammelt par som en eller annen
svenske hadde gått på en gang. Han mente det ville passe meg bra på det føret vi hadde der og da, minnes Aukland.

Og det stemte, Aukland tok sin første seier i rennet på det paret. En drøy måned senere vant han Vasaloppet på det samme paret. Nå henger det på hytteveggen til stas. Og som et bevis på at Olsson har teft.

Gällivare november 2004:

Det var kaldt, det er ofte det i Gällivarre i november. Da hun
testet ski før verdenscuprennet, hadde Marit Bjørgen problemer med å finne et godt par. Hun hadde gjerne det når det var kaldt:

– Da trakk Perry fram et gammelt par som blant andre Kristen Skjeldal hadde brukt i renn, og som han egentlig hadde holdt av til sin kone. Han hadde tatt det med fordi han trodde at det kanskje kunne passe hvis det ble kaldt. Testingen viste at det var bedre enn noen av mine par. Jeg brukte paret, slo Kristina Smigun med ett sekund og tok min første seier på distanserenn i Verdenscupen, sier Marit.

– Sånn er Perry, som Askeladden, han samler på gode skipar og
trekker det fram når han tror det kan passe.

Davos 5. februar 2006:

Like før start finner Perry Olsson ut at han skulle legge en manuell
struktur under skiene til Anders Aukland.

– Vi hadde ikke tid til å gå tilbake til smørebukken. Perry satte skiene i snøen og dro til med rillejernet. Så brakk den ene skien i mitt beste par! En uke før OL! Det var ikke ideelt, for å si det sånn. Og det skjønte selvfølgelig Perry. Han var så fortvilet at han felte noen tårer. Det er eneste gangen jeg har opplevd det.

Aukland ble dårligste nordmann på 39. plass på sitt nest beste par. Men skifabrikken klarte å reparere godparet til OL. Uten at det hjalp så mye.

Falun 16. mars 2012:

Marit Bjørgen har merket skiene, klokken tikker mot start. Det er under tre minutter igjen. Hun ser at lagvenninnene sliter med gliden.

Det ser også Perry Olsson. Han kommer stormende, griper Marits ski, skraper av klisteret og legger på ny smurning i en fart.

Det er fortsatt noen sekunder igjen til Marit skal starte. På perfekte ski.

– Det berget dagen for meg, sier Marit som vant prologen, og etter hvert mini-touren og verdenscupen.

– Han kan jobbe lynraskt når det er nødvendig.

Northug sjokkerte svenskene

Bølgene rundt ansettelsen la seg fort, og i ti år sto Perry Olsson der, i det norske smøreteamet, og gjorde jobben sin. Han smurte for Marit, og for andre. Deriblant Petter Northug.

Så ville ikke Petter mer. Da ble det bråk igjen. Mest i Sverige. Northug hadde en veldig høy stjerne der, og mange ble sjokkerte over at han kuttet samarbeidet med den svenske supersmøreren.

Selv sa Northug at det var udramatisk og skyldtes at han gikk ut av landslaget. Men han la til at han ikke så bort fra at det å bytte smører kunne gi ham et løft i form av nye ideer og tanker.

– Jeg ble litt «lessen» da jeg fikk beskjeden, innrømmer Olsson overfor ABC Nyheter.

– Men det er historie nå. Petter og jeg jobber godt sammen.

Aktuelt: Påskevær skaper hodebry for VM-smørerne

Forrige sesong kom Northug tilbake i landslaget, og Olsson ble hans smører. Men han gikk knapt et skirenn. Denne sesongen skulle de jobbe sammen, men så ga Northug seg.

Men Olsson har nok å pusle med som en av en av veldig mange aktører i den norske smørebussen under VM i Seefeld.

– Ja, vi er et lag, et godt samspilt lag. Det er vi nødt til å være. Skismøring på dette nivået er ikke en individuell øvelse, vi må jobbe sammen, og hjelpe hverandre.

«Att verka, men inte synas»

Tilsynelatende uforstyrret står Perry Olsson der og smører og tester og tester. Uten å stikke seg ut. Høsten 2017 ga Lars Backe Madsen ut boken Gullracet. På 474 sider skulle han forklare den norske langrennsuksessen de siste 30 årene.

Mange var nevnt, én var glemt. Den mestvinnende, Perry Olsson.

– Det er litt typisk, sier tidligere verdensmester Jens Arne Svartedal.

– Han er en person du egentlig ikke ser, han sier ikke mye og gjør ikke noe av seg. Han gjør bare jobben.

Knut Nystad: – Vi har hatt noen smørebommer - og de kommer igjen

Perry Olsson kunne gjerne tatt den mektige Wallenberg-familiens motto: «Att verka, men inte synas».

Perry Olsson endte ikke opp som Therese Johaugs smører denne sesongen. Han fikk i stedet jobben med å bygge opp skiparken til Ingvild Flugstad Østberg. Hun byttet skimerke, og måtte dermed bygge opp en helt ny skipark. FOTO: Stein Erik Kirkebøen .
Perry Olsson endte ikke opp som Therese Johaugs smører denne sesongen. Han fikk i stedet jobben med å bygge opp skiparken til Ingvild Flugstad Østberg. Hun byttet skimerke, og måtte dermed bygge opp en helt ny skipark. FOTO: Stein Erik Kirkebøen .

Svartedal forteller hvordan han virker:

– Når det gjelder ski, så er han helt Magnus Carlsen.

Han går rundt og husker serienummer på ski som har vært gode. Hvis noen gir fra seg ski med serienummer i nærheten av et godpar, det kan godt være ti år gammelt, så tar Perry det med seg. Han har det i kjelleren til det dukker opp en løper han tror det vil passe for. Han kjenner løperne sine og vet akkurat hva som passer for hver enkelt på alle slags føre.

Anders Aukland, en annen tidligere storløper som har hatt Olson som smører, følger opp:

– Perry står alltid og jobber, han lever og ånder for ski og skipreparering og han er en utrolig dyktig håndverker. I en bransje hvor oppgavene blir stadig mer spesialiserte ettersom teamene blir større, er han en av få som behersker alle sider ved smøringen. Han kan legge festevoks, han kan legge klister, han kan ordne gli og han kan sette en struktur. Han har selvfølgelig bøttevis med data og testresultater, men han nøyer seg ikke med det, han vil ha den rette følelsen. Derfor tester han alltid skiene selv.

Tilbakeblikk: Da langrennsløperne smurte skiene selv

Svensk krise ga norsk jobb

Men hvordan i all verden havnet Nils Perry Olsson i den norske smørebua?
Han begynte som en ganske god langrennsløper, en 11. plass i Vasaloppet er høydepunktet.

Da han la opp, ville han ikke slippe miljøet. Ved siden av jobben som linjemontør fortsatte han som trener for lokale løpere og juniorlag. Og som smører.

– Jeg har alltid vært opptatt av smøring og skipreparering, sier svensken.

Noen må ha skjønt det, for da Magnar Dalen, nordmannen som var smøresjef i Sverige, trengte hjelp ved et renn i Sundsvall i 1992, ringte han Olsson. Olsson kom. Helgen etter var det verdenscuprenn i Falun. Olsson kom dit også.
Han kom for å bli. Etter hvert ble han ansatt, i halv stilling. I tillegg jobbet han ved et skigymnas.

Men Olsson ville smøre mer og undervise mindre. Og han fikk sjansen. I USA.

– Lærerikt og spennende, men veldig vanskelig å kombinere med kone og fire barn i Sverige, sier Perry som etter to år i USA klaget sin nød til det svenske skiforbundet. Og fikk jobb der.

Aktuelt: God glid koster Norge minst ti millioner

Fra 1996 smurte han på heltid. Med stor suksess. Våren 2003 vant Mathias Fredriksson verdenscupen sammenlagt – på ski Perry hadde smurt. Men svenskene hadde lite penger, og måtte kutte. Det rammet Perry som fikk tilbud om å gå ned i halv stilling. Det hadde han ikke råd til. Da løftet han telefonen og slo nummeret til Bjørnar Håkensmoen.

Og så startet bråket i smørebua og i mediene. Men løperne var fornøyde.

– Noe måtte gjøres. Norge var ikke lenger best til å preppe ski. Vi ble fraglidd, spesielt på kaldføre. Og er det noe langrennsløpere ikke liker, så er det å bli glidd fra. Og så hadde vi sett at svenskene stort sett hadde gode ski, sier Frode Estil.

Tidligere langrennsløper Frode Estil husker godt da Perry Olson ble hentet til den norske leiren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Tidligere langrennsløper Frode Estil husker godt da Perry Olson ble hentet til den norske leiren. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Det gikk mange rykter om hvor god smøreren til Mathias Fredriksson, som vant verdenscupen, var. Det var nesten noe mytisk over ham. Men det var ikke mye jeg visste, sier Svartedal som likevel jublet da Olsson kom.

Sjefen hadde det på samme måte:

– For å være ærlig, så hadde vi ikke mange referanser på Perry. Men svenskene hadde ofte gode ski. Det ble sagt at Perry sto bak. Jeg måtte prøve, jeg hadde ikke hadde så mye å tape, sier Håkensmoen.

I ettertid kan vi vel si at han fikk god gevinst. Perry har levert.

Aktuelt: Dette er ski-VM-bonusene: Lundby kan bli den store taperen

Puslespillet som aldri blir ferdig

Han er opptatt av ski, og han går mye på ski. Men kan en ski- og smørenerd som ham kose seg på ski? Kan supersmører Perry Olson gå på tur som andre folk, bare være ute på ski og ha det fint uten å tenke jobb?

– Å ja, sa han, etter at han i begynnelsen av mai har vært ute og kost seg på vårsnøen hjemme i Bruksvallarna. Men det viste seg raskt at det ikke bare var kos.

– Jeg hadde forskjellig struktur under de to skiene.

– Hvorfor det?

– Fordi jeg ville teste, jeg ville finne ut om det gjorde noen forskjell.

– Gjorde det det?

– Ja.

Dermed var enda en liten brikke er lagt i et puslespill som aldri blir ferdig.

Personvernpolicy