Dokumentert dopingfri – igjen

Hver gang svensk TV prøver å gjøre det, blir vi faktisk tryggere på at ting er i orden.

Den siste opphausede «dokumentaren» (i hermetegn fordi den enda en gang dokumenterer gamle nyheter) ga oss i virkeligheten bare to ting; en ny bekreftelse på at det er svakheter med glassene som brukes til prøver, og det tipper jeg at en trolig uskyldig dømt kappgjenger fra Bergen merket seg, og en påstand om at det finnes en svensk langrennsløper med spesielt høye blodverdier.

Det siste tipper jeg svenskene har en forklaring på.

Så kom bokstavelig talt en ny dose i den krevende debatten om bruk av astmamedisin. Den tror jeg norsk skiidrett bare skal innstille seg på vil fortsette.

Olympiatoppen her hjemme gjør for øvrig sitt beste for å holde liv i den, slik de utstyrer seg selv med medisin i Sør-Korea nå. Det er naturligvis ikke sannsynlig at svensker, finner og tyskere er så enfoldige at de ikke har skjønt det som bare medisinerne i den norske olympiatoppen har forstått.

– Tre norske langrennsløpere mistenkt eller sannsynligvis dopet

LES SAKEN

Det svenske TV-programmet ble dermed enda et eksempel på dårlig journalistisk håndverk mer enn noe annet.

Det er ganske forbløffende hvordan statsfjernsynet kan tillate en journalistisk medarbeider å bryte så til de grader med det gamle journalistiske jungelordet om at det er sannheten som skal frem, «om det så skal koste oss fortennene».

Svenskene har bestemt seg for at Norges Skiforbund driver med organisert doping, og vil ha frem det, helt uavhengig av sannheten.

Bruken av den norsk-amerikanske legen Jim Stray-Gundersen er spesielt skamløs. Han, som i samarbeid med blant andre norske Olympiatoppen utviklet metoden for å avsløre blodmanipulasjon, blir nå fremstilt som et sannhetsvitne i et slikt korstog. Du skal vite at det var nok aldri hans intensjon. Men sånn kan det gjøres på TV.

Tidligere langrennstopper langer ut mot SVT-profil

LES SAKEN

Det er naturligvis ingen overraskelse at 16 norske skiløpere innimellom scorer langt høyere enn gjennomsnittet av befolkningen på blodverdier, og at tre av dem igjen skiller seg ut. Det er delvis medfødt, og naturligvis en stor fordel i idretten de driver med. Det finnes ingen ting som indikerer at det er doping, annet enn klippingen av TV-dokumentaren og bruken av for eksempel en sveitsisk dopinglege kalt «Mr. M».

Det er tendensiøst langt utover grensen for det tillatte innenfor den journalistiske etikk.

Så kan det sies at vi kan ha godt av å bli minnet om hvor ille det har vært i blant annet internasjonal langrenn. Verst var det på slutten av 90-tallet, og ille var det åpenbart for fire år siden. Trøsten for oss er at det beviselig er mulig å vinne uten bruk av doping.

Det har både svensker og nordmenn dokumentert. Men de jobber ikke i svensk TV.

Oversikt: Her er OL-programmet, dag for dag