Jenter med OL i blikket

Det er 70 år siden Sonja Henie tok sitt siste olympiske gull i kunstløp, og det har vært smått med sportslige oppturer på kunstløpfronten i mange år. Nå har seks jenter fått muligheten til å ta opp ar

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det satses hardt i norsk kunstløp. I helgen gikk årets NM av stabelen i Askerhallen og flere gode prestasjoner ble vist på isen av unge kunstløpertalenter.

Nå håper man å se norske deltagere i OL 2010 og 2014, noe som vil være første gang siden lekene ble avholdt i Innsbruck i 1964. Målet er å få deltagere til finalen i grenen som trekker flest tilskuere og antall seere, i leken som arrangeres hvert fjerde år.

Anine Rabe fra Tønsberg er en av jentene som er med på Sonia Henie prosjektet. Prosjektet tar sikte på å kvalifisere norske jenter til OL i 2010 og 2014 (Foto: Anne Margrethe Halvorsen Rabe)Anine Rabe fra Tønsberg er en av jentene som er med på Sonia Henie prosjektet. Prosjektet tar sikte på å kvalifisere norske jenter til OL i 2010 og 2014 (Foto: Anne Margrethe Halvorsen Rabe)

Seks unge jenter fra Oslo, Asker, Hamar og Tønsberg er plukket ut til Sonja Henie-prosjektet, og vil få tett oppfølging av en heltidsansatt trener samt Olympiatoppens kompetansepersoner innen teknikk, motorikk og treningsplanlegging.

En av jentene, 14 år gamle Anine Rabe fra Tønsberg, synes det er spennende å få være med på noe som kan gi deltagelse i verdens største idrettsbegivenhet.

- Jeg føler jeg har blitt bedre etter at jeg ble med på prosjektet og det er moro, sier Anine, som legger ned opptil 20 timer i uka på trening.

Hvor langt hun kan nå vet hun ikke, men hun er klar over hva som må til for å nå så langt som hun ønsker.

- Jeg vet jeg må trene mye, og trene riktig. I tillegg må jeg passe på kostholdet mitt. Det er viktig å få i seg riktig type mat, forteller Anine videre.

Anine kom med i prosjektets oppstart og merker allerede fremgang. Hun sier videre at hun har lært mange nye øvelser som har bedret prestasjonene på isen.

- Vi har lært mange nye måter å trene på. Blant annet er det flere øvelser innen balansetrening som har vært nyttig, sier Anine til Neste Klikk.

Satsing gjennom Olympiatoppen


En av trenerne som er med i prosjektet, Berit Steigedal, er full av lovord for jentene, og for prosjektet i sin helhet. Hun retter også en stor takk til Finn Aamodt som har satt kunstløp skikkelig på «kartet» i Norge.

- Etter at Finn Amodt ble engasjert i skøyteforbundet, så han hvor mye arbeid kunstløpere i Norge la ned. Han mente at dette var noe å satse og bygge videre på. Gjennom Aamodt har vi fått muligheter vi tidligere ikke har hatt.

Videre sier Steigedal at det gjennom Olympiatoppen har blitt mer fokus og flere muligheter for jentene.

Visepresident i Norges Skøyteforbund, Vibecke Sørensen, er enig medlandslagstrener Steigedal.

- De siste seks sesongene har det vært jobbet godt blant løperne i Norge. Vi var med på et prosjekt i regi av det internasjonale skøyteforbundet (ISU), hvor vi blant annet dro til Finland 3-4 ganger i året. Dette har vært med på å gi oss god inspirasjon videre. Men Olympiatoppen har gitt oss enda større muligheter, sier Sørensen til Neste Klikk.

Treningsvillige jenter


Berit Steigedal forteller at jentene bruker mye tid på idretten sin. Som trener i Asker Kunstløpklubb har hun det daglige ansvaret for tvillingene Anne Line og Camilla Gjersem, og nybakt norgesmester Erle Bjorland Harstad. Askerjentene får flere ganger besøk av Ann Julie Arnesen fra Hamar, Marthe Salo Fanøy fra Oslo og nevnte Anine Rabe fra Tønsberg, i haller i Oslo-området.

- Hver mandag trener vi i hallen på Hasle og på tirsdagene er vi på militærforlegningen på Kolsås. I tillegg til dette benytter vi oss av fasilitetene på Toppidrettssenteret. Jentene trener 2-3 økter om dagen, men det må også til for å lykkes, det vet jentene, fortsetter Steigedal.

På spørsmål om hvem av jentene som har størst potensiale er Steigdal sparsommelig med uttalelser. Hun mener jentene er på for ulikt nivå i dag, men at alle har det som skal til for å lykkes.

- I og med at de er så forskjellig, ikke minst i alder, er det vanskelig å si hvem av jentene som har størst forutsetning for å komme gjennom nåløyet. Alle er meget gode løpere og har det som skal til for å klare det. Per i dag er det nok Erle Bjorland Harstad som er den beste, men det kan fort endre seg. Flere av jentene har et stort utviklingspotensiale og det blir spennende å se fremover hvordan utviklingen blir.

Skryt av internasjonal ekspertise

.
Under hvert NM som arrangeres sitter det en dommer som ikke er norsk. Under forrige helgs mesterskap i Askerhallen var en svensk dommer representert i dommerpanelet. Hun skrøt veldig av nivåhevingen blant løperene.

- Hun fortalte at det var blitt en markant heving av nivået blant jentene, spesielt på utførelsen av vanskelige hopp. Hun var imponert over det arbeidet som var lagt ned og kunne tydelig se at det hadde båret frukter, forteller Steigedal.

Flere og flere yngre jenter prøver seg på vanskeligere ting. Dette blir det fremgang av.

- Vi ser at yngre jenter prøver på vanskelige momenter, da spesielt hopp. Det er klart at dette vil føre til at jentene blir bedre i tidligerer alder, sier Steigedal, og legger til at mye trening i tidlig alder må til for å nå helt opp i toppen.

- Jeg synes det ikke er noe galt i å la unger ned i 12-13 års alderen trene 25 timer i uka. Mange synes det veldig morsomt å trene, det gir resultater og ikke minst, det gir en stor inspirasjon til å stå på videre.

- For mange av ungene er det fremgangen som er drivkraften til å fortsette med det de holder på med. Man kan selvsagt diskutere hvor langt ned i alder man bør gå når man skal satse helhjertet, men det er en annen diskusjon, fortsetter Steigedal.

Åpnet miljø


Visepresidenten i NSF, Vibecke Sørensen, sier til Neste Klikk at de er opptatt av åpenhet rundt arbeidet som gjøres og at de ønsker flere trenere velkommen til å delta på samlingene på Toppidrettsenteret. Dette for å gi inspirasjon til videre arbeid.

- Vi ønsker å være åpne rundt prosjektet, og vi holder døren åpen dersom det skulle komme en løper som viser at hun, eller han, har stor kapasitet og har muligheten til å hevde seg internasjonalt. Dette er en prosess som er kontinuerlig. Per i dag er det kun de seks løperne som er med i prosjektet som kan være med på treningene, men vi håper at flere trenere finner veien til Toppidrettssenteret når gruppa trener. Det tror jeg kan inspirere og være med på å løfte sporten som en helhet.

Finn Aamodt er leder av prosjektet. Olympiatoppen bidrar med masse ekspertise for å få hevet nivået på norsk kunstløp. (Foto: Tor Richardsen / SCANPIX)Finn Aamodt er leder av prosjektet. Olympiatoppen bidrar med masse ekspertise for å få hevet nivået på norsk kunstløp. (Foto: Tor Richardsen / SCANPIX)

Finn Aamodt sier til Neste Klikk at han fikk øynene opp for jentene da han så hvor god treningskultur de hadde.

- De drev med variert, morsom, intens og god trening, og ikke minst, de la ned store mengder tid.

Aamodt så det som nødvendig at jentene selv skjønte hva som skulle til for å heve seg fra nasjonalt suksess til å lykkes internasjonalt.

- Det vi så på som viktig, var å veilede jentene på den motoriske og tekniske biten. Hva som skal til for å hevde seg internasjonalt har vært fokus gjennom prosjektet. Vi ser at utøverne har hatt god nytte av treningen, og de har det kjempegøy.

Olympiatoppen har trukket inn ekspertise fra ballettmiljøet som en del av treningen.

- Det er viktig å dra veksler på hverandre, fortsetter Finn Aamodt. Vi mener det er masse å lære av de ulike idrettene. Derfor er jentene i jevnlig trening hos en ballettpedagog. Hun er meget imponert over hva jentene bersker.

Aamodt bekrefter at kunstløpermiljøet vil være så åpent som mulig. Det mener Aamodt vil heve sporten betraktelig.

- Vi har åpent for alle trenere som vil komme å se på når vi trener. Vi ønsker å samle så mye kunnskap og heve det generelle nivået i Norge.

Aamodt forteller videre at det pågår lignende prosjekt innen andre idretter i Norge.

- Vi jobber etter de samme prisippene innen tennis og stup. Det er veldig spennende, sier Finn Aamodt.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus