Gatas nye helter
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ali Kanaan skal frem
Parkour er som leken de fleste drev med som små. Vi hoppet fra stein til stein, fra tre til tak, fra tak til bil. Alt for ikke å trå på bakken.
Voksenvarianten
Men parkour er den voksne varianten. Det dreier seg om å bruke infrastrukturen i det offentlige rom. Å bevege seg gjennom byen på nye måter - å forsere hindringer i bybildet.
Kunsten er å bevege seg med flyt og rytme, og målet er å bli en del av omgivelsene på en slik måte at det utvikler kropp og sjel.
Og siden parkourens spede start i Paris i 1987, er dette blitt en sport preget av østens tankegang om samspill mellom sjel og kropp, som fenger langt utenfor de franske grenser.
Gutta i Oslo
Neste Klikk har snakket med utøver Jan Sandaas (29), som er en av de eldre traceurs (utøvere) i landet. Men selv om han aldersmessig er en av de eldre, har han ikke holdt på så lenge:
- Jeg fant ut om parkour første gang i fjor høst og har holdt på siden februar.
Men hvorfor parkour?
- Jeg har alltid likt akrobatikk, klatring og fart. Parkour inneholder veldig mye av alt dette, og det var veldig naturlig å begynne med det.
Hvor utbredt er denne sporten i Oslo?
- Det er ikke så mange som kommer på treff i sentrum, rundt 5-6 faste personer. Litt av grunnen er kanskje at folk ofte har lyst til å gjøre dette med folk de kjenner fra før. Og siden jeg er såpass gammel så var det ingen av kameratene mine som synes dette hørtes artig ut, så jeg ble nødt til å kontakte folk via internet.
Hadde du høyt skadenivå de første parkour-rundene dine?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Fysikk og kroppskontroll er kjekt dersom du satser på parkour-sporten
- Før jeg begynte hadde jeg ikke trent noen ting på 5 år, så etter den første turen ut var jeg så støl i hele kroppen at jeg måtte gå baklengs ned trappene, ler Jan.
- Det er definitivt enkelt å skade seg om man ikke er forsiktig! De aller fleste vet at om man hopper ned fra 4 meters høyde så skal det veldig lite til for å skade seg.
- Men dessverre er det også de som ser noen fete klipp på internet og tenker «Wow...fett! Det må jeg prøve!»
- Det de ofte ikke tenker på, er at de folka som er gode har holdt på med dette i mange år.
Så det er en fordel å være smidig anlagt fra før? Eventuelt ha boltret seg med skateboard eller lignende?
Jan Sandaas på en av sine vanlige treningsturer
- Som i all annen fysisk sport er det en fordel å være smidig, sterk og eksplosiv, forklarer Jan.
- Kroppskontroll og en bra romfølelse er viktig. Skatere, og andre som driver med sport hvor omgivelsene forandrer seg fra gang til gang, har den fordelen at de er raskt omstiller seg til nye miljøer.
Hvor er samlingsstedet?
- Siden det ikke finnes noe foreninger eller lignende for parkour i Norge, så møtes vi som regel på nettet.
Og det er mange fordeler ved det.
- Man får et større nettverk, og man får tips og hint om hva man kan gjøre for å bli bedre. Det finnes traceurs over hele landet, fra Alta til Sandnes. Men det er lettere å komme i kontakt med andre om man bor i nærheten av en storby.
Men hvor trener dere?
- Parkour trener man alle steder hvor det finnes hindre. Om det så er i by, gymsal eller skogen. Uten hindre blir det bare løpetrening, smiler Jan.
Parkour er vel ikke noe for pingler?
- Det er faktisk veldig enkelt å begynne med. Målet er å komme seg fra punkt a til b med flyt, hurtighet og nøyaktighet. Men man begynner ikke med den vanskeligste ruten. Man tester ut hva man kan, bygger på teknikker, og tar en lettere rute i starten.
Artikkelen fortsetter under annonsen
- De aller fleste begynner med noe vi kaller tricking.
- Å lære seg enkeltteknikker uten å ha en rute.
- Så kan man prøve flere triks etter hverandre, kombinere forskjellige triks til man har kontroll over bevegelsene. Og før man vet det så har man kommet seg gjennom en 100 meter lang urban hinderløype.
Som i all annen fysisk aktivitet bygger man opp kropp og teknikker over tid, man kan ikke forvente at man skal mestre Parkour over natta.
Er det langt mellom kvinnene i dette miljøet?
- Dessverre er det få damer som driver med parkour. Det er nok lett for damer å se på dette og tenke «gutteting». Jeg har dessverre ikke sett noen i Oslo, men damer er selvsagt velkomne!
Men ulemper ved sporten da?
- En ulempe er at om man har få erfarne utøvere her i Norge. På nettet er det selvfølgelig mange tips å få, men når man først er ute på gata er det en annen sak.
- Ofte vil man gjerne prøve ut ting i litt tryggere miljøer, som for eksempel en gymsal, men siden det ikke finnes noe slags forbund for dette i Norge er det litt vanskeligere å komme igang.
Politisk kamp
- Et annet problem er at det er litt vanskelig å finne ut hva som er parkour. Akkurat nå er det en slags politisk kamp på gang i parkourmiljøet.
- Et av de første nettstedene som ble populære blant utøvere var urbanfreeflow.com, som bare er blitt mer og mer kommersielt. Flere føler at begrepet parkour er blitt utvannet med overdreven fokus på triks og flips, og ikke minst klær og utstyr.
Marius Johnsen i fritt fall
- Opphavsmannen til Parkour, franske David Belle, har nylig startet PAWA (Parkour World Assosiation), og kommer forhåpentligvis til å rydde opp i situasjonen.
Kom deg vekk
- David Belle har beskrevet Parkour som «to escape or reach», noe som tilsier at om man har drevet med parkour kan man lettere komme seg vekk fra noe eller noen. Eller til noe. Bortsett fra dette er det selvfølgelig utrolig moro.
- En enkel kjedelig joggetur blir mye mer intressant og variert dersom man legger inn elementer fra parkour.
Parkour er influert av østens filosofi - på hvilken måte?
- Vanskelig spørsmål. Å overvinne alle hindre uten å gå tilbake eller nøle. Dette er hva parkour handler om.
Fransk vri
Franskmannen David Belle regnes som grunnleggeren av parkour. Fenomenet oppstod i Lisses, en forstad til Paris, i 1987. Tenåringene Belle og Foucan lekte ninjaer på skoletaket, og begynte etterhvert å bruke infrastrukturen som hinderløype.
Etterhvert ble målet å forsere hinderne på en mest mulig grasiøs og uavbrutt måte.
Leken ble kalt parkour, etter franske «parcours du combattant» som på norsk kan oversettes til hinderløype. Det blir også kalt «freerunning».
Etterhvert ble guttenes lek alvor, i den grad at de ble mer påvirket av østens filosofi, særlig knyttet til læresetninger fra
martial art
om samvirket mellom kropp og sjel.
- Man kan se likheter av østens kampsport-filosofi, ved at når man har riktig intensjon bak seg så er det ingen hindringer, ingen motstander.
- Det er få av de som starter med parkour som får med seg at det faktisk er en disiplinert form for trening. Man har ikke en trener eller veileder ved sin side, så man må gjøre en større innsats selv for å holde fokus, forklarer Jan.
Jeg ser for meg store skader. Er det en egen skadeforsikring for aktive?
- Forsikring? Uhm. Dette er ikke en registrert sport, det finnes ikke konkurranser eller ligaer. Man utøver dette som en enkeltperson, ikke i konkurranse mot andre. Om man legger til et konkurranseelement i parkour kommer man til å få fokus på feil ting.
- Det er ikke om å gjøre å hoppe lenger eller høyere enn de andre, det gjelder å forbedre sine egne ferdigheter. Men selvfølgelig, om man går til forsikringsselskapet og sier «jeg skadet meg når jeg skulle hoppe utfor en 3 meter høy kant» så hever de vel på øyebrynet.
Bryr utøverne seg om byplanleggingen med tanke på videre trening?
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Traceurs bryr seg nok ikke noe særlig om byplanlegging. Det finnes neppe så mange 18 år gamle gutter som tenker noe særlig på byplanlegging.
- Men vi kikker selvfølgelig på nye bygg når de er ferdige.
Er Bjørvika en attraktiv arkitektisk arena?
- Vet ikke enda, har ikke sett på plassen.
Blir man bitt av basillen slik at man automatisk forserer bybildet på litt mer avanserte måter etter å ha blitt aktiv?
- Det blir lett til at man gjerne tar parkourveien istedenfor den vanlige veien når man har kommet i gang, ja...
- Det eneste som jeg tror stopper mange fra å være mer aktive på egen hånd, er sjenanse.
Det ante meg...
- Nordmenn er veldig traurige sånn sett. Man skal ikke stikke seg ut, gå pent, være stille osv, osv.... Når man har holdt på litt blir man vant til at folk ser litt rart på en.
Kan man være med på en slags drop-in?
- Man kan godt møte opp på parkour, det er kun din egen lyst som styrer. Det er ingen avgifter, ingen medlemskap og alle er velkommen. Hvor man tar det derfra er opp til en selv, mener Jan.
Hvor grasiøs og smidig du er gjenstår å se
.
Det anbefales å starte et fint sted med deilige og myke fallunderlag. En lekeplass eller lignende kan være bra start for deg som ønsker å prøve parkour i praksis.
(Alle foto: Ali Kanaan)
MER INFO:
Offisiell norsk hjemmeside: parkour.no
New York:
Wikipedia:
Onlineleksikon med oppdatert info
Pawa.fr:
Internasjonal organisasjon for parkour
