Ukrainske soldater «Akilles-bataljonen» fra den 92. angrepsbrigade i aksjon ved frontlinjen nær Tsjasiv Yar i Donetsk-regionen, 1. mai 2024. Foto: Genya Savilov / AFP
Ber Norge bruke mer av Oljefondet på Ukraina: «Norge må ta en lederrolle»
Mens krigen raser i Ukraina, øker presset på regjeringen om å bruke mer av de norske olje- og gassinntektene på å hindre at Russland vinner krigen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
I et opprop i VG, underskrevet av en rekke profilerte samfunnsdebattanter, oppfordres Stortinget og regjeringen til å ta en tydeligere lederrolle for å hjelpe Ukraina til seier over de russiske okkupantene.
«Vi lever i en skjebnetid. Russiske styrker er på fremmarsj og Ukraina trenger flere våpen – nå. Vi ber Stortinget følge Danmarks eksempel og øke den norske militære bistanden til Ukraina drastisk. Norge må igjen ta en lederrolle, og denne gangen må målet være klart: Gi Ukraina den hjelpen de trenger, i tråd med vår store evne til å bidra,» heter det i oppropet.
«Vanskelig å skjønne hvordan dette kan forsvares»
Blant dem som har underskrevet er:
«Alle må gi etter evne. Ingen av de andre giverlandene har et Oljefond på 17.500 milliarder kroner», heter det i et opprop fra en rekke profilerte samfunnsdebattanter. Foto: NTB scanpix
- Daglig leder i Civita, Kristin Clemet
- Fylkesmann Øystein Djupedal
- Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité
- Forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Karen-Anna Eggen
- Forfatter Torgrim Eggen
- Tidligere Nordlys-redaktør Skjalg Fjellheim
- Seniorforsker ved Nupi, Karsten Friis
- Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski
- Forfatter Erik Fosnes Hansen
- Tidligere utviklingsminister Heikki Holmås
- Forfatter Roy Jacobsen
- Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen
- Forsker ved Sjøkrigsskolen, Ina Holst-Pedersen Kvam
- Professor i Midtøstenstudier, Brynjar Lia
- Civita-rådgiver Eirik Løkke
- Leder for Senter for internasjonal sikkerhet ved Forsvarets høgskole, Anders Romarheim
- Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets Høgskole, Tom Røseth
- Redaktør Vebjørn Selbekk
- Tidligere barne- og familieminister, Inga Marte Thorkildsen
- Økonomiprofessor Øystein Tunsjø
- Tidligere utenriksminister Knut Vollebæk
«Alle må gi etter evne. Ingen av de andre giverlandene har et Oljefond på 17.500 milliarder kroner. Danmark har avviklet en offentlig fridag, mens flere land trolig må ta opp lån. Motsatt har Norge hittil hatt mer enn 1.500 milliarder kroner i merinntekter som direkte følge av Putins gasskrig, hvorav vi avga rundt 2 – to – prosent til Ukraina. Det er vanskelig å skjønne hvordan dette kan forsvares overfor europeiske partnere», heter det i oppropet.
– Per nå gir vi mindre enn Danmark
Seniorforsker ved Nupi, Karsten Friis, er blant underskriverne:.
– Jeg mener Norge bør bruke langt mer på å hjelpe Ukraina enn i dag. Per nå gir vi mindre enn Danmark, selv om de ikke har et oljefond å ta av.
Friis mener Norge nå har en unik sjanse til å innta førersetet, og vise vei internasjonalt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Her er det også mulig å få en internasjonal politisk seier ved å ta skikkelig i og lede an i et prosjekt, slik for eksempel tsjekkerne har gjort med ammunisjonsinitiativet. Hvor gjør ikke Norge noe tilsvarende fremfor bare å dilte etter, sier Friis til ABC Nyheter.
Forslår ny «Marshall-plan»
Seniorforsker ved Nupi, Karsten Friis. (Foto: Mats Bakken // www.matsbakken.co)
Han mener det kan være behov for å opprette et fond, fremfor kun å donere våpen og penger.
– Vi kunne lage et eget forsvarsfond til Ukraina for eksempel, som de kan bruke til å kjøpe det de trenger på både kort og lang sikt. De kan jo ikke basere seg på donasjoner i all evighet. Eller et investeringsfond for sivile investeringer og gjenoppbygging. En «Nansen-plan» eller «Nansen-fond» ala «Marshall-planen». Mulighetene er mange, sier Karsten Friis.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan vil ikke svare på om handlingsregelen bør brytes når store, eksistensielle spørsmål, som staters suverenitet og overlevelse står på spill. Han er likevel klar på at Vesten ikke må svikte Ukraina i det som kan være en skjebnetid for Europa.
– Vi må bistå Ukraina i å vinne krigen, det vil si å ta kontroll over sin egen fremtid, både sikkerhetsmessig, politisk og sosialt, understreker Friis.
– Dette berører vår sikkerhet
Økonomiprofessor i internasjonale relasjoner, og leder for sikkerhet i Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole, Øystein Tunsjø, svarer slik på spørsmålet om det er hensiktsmessig og forsvarlig å bruke mer av Oljefondet på å støtte Ukraina:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er både hensiktsmessig og lite inflasjonsdrivende. Norge bør støtte Ukraina fordi det påvirker vår sikkerhet.
– Norge har tjent massivt på krigen, blant annet på grunn av etterspørsel etter og høyere priser på kraft, spesielt gass, olje og elektrisitet. Forplikter dette?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Selv om Norge har tjent på høyere petroleumspriser, forplikter ikke dette i seg selv. Argumentet for å støtte Ukraina er at Russland har gått til angrep på et naboland. Norge er at naboland av Russland. Dette berører vår sikkerhet, svarer Tunsjø.
– Norge bør investere mer langsiktig
– Er det en risiko for at fondet blir verdiløst i fremtiden dersom den sikkerhetspolitiske situasjonen endres radikalt, og Norge eventuelt skulle miste kontroll over egne finanser?
– Dette blir spekulativt, men generelt mener jeg Norge bør investere mer langsiktig i de næringer Norge har komparative fordeler og ta mer ansvar for forsvar og sikkerhet. Ja, man kan godt investere mer av Oljefondet i slike større langsiktige satsinger, mener økonomiprofessoren.
Da statsminister Jonas Gahr Støre i NRK-programmet Politisk kvarter ble konfrontert med Jens Stoltenbergs kritikk av Nato-land for manglende leveranser av lovede våpen til Ukraina, følte han seg ikke truffet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi har stilt opp med det programmet som kanskje satte mønster for andre land, det vil si støtte over fem år med betydelige beløp, sa Støre.
«Vi er en liten militærmakt, men blant verdens rikeste»
I en kronikk i Dagens Næringsliv skriver Steinar Juel, Erling Holmøy og Kjetil Storesletten at Oljefondet bør brukes til å investere i Norges sikkerhet:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Vi bør bruke noe av oljefondet til å kjøpe våpen til ukrainerne. Det vil også bidra til vår egen sikkerhet. Vi er en liten militærmakt, men vi er blant verdens rikeste og har stor, finansiell makt. Norges finansielle situasjon er enestående. Vi har et stort fond, Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), mens alle andre vestlige land har stor og økende statlig gjeld. Fondet er resultatet av kloke, politiske beslutninger over vel 50 år.»
De sammenligner dagens situasjon med da England, før USA kom med i annen verdenskrig, desperat trengte mer militære leveranser. Da etablerte president Roosevelt en låne-leie ordning for militært utstyr.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Marshall-hjelpen var viktig for at Vest-Europa kunne gjenreises uten mellomkrigstidens ødeleggende kriser. (...) Vi bør ikke nøle så mye nå at vi kommer til å angre om fem-ti år», heter det i kronikken.
«Vi har penger så det monner, men tør vi bruke dem?
På dette bildet, tatt fra video utgitt av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste mandag 22. januar 2024, er et Su-25 krigsfly sett fra cockpiten til et annet slikt fly mens de skyter raketter på oppdrag over Ukraina. (Det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste via AP, fil)
I et innlegg i Stavanger Aftenblad, skriver Hjalmar Inge Sunde, Njål Kolbeinstveit, Jostein Soland, Kjell Traa, Gunnar Berge og Egil Harald Grude fra Seniortanken at «Norge kan støtte Ukraina med 1.000 milliarder kroner fra Oljefondet». De minner om at Oljefondet i dag har en verdi på flere tusen milliarder.
«Kan Norge gjøre noe? Vi mener så absolutt det. Vi kan uten vanskeligheter trekke ut 1.000 milliarder kroner av Oljefondet som støtte til Ukraina. En slik hjelp vil ikke redusere det vi kan bruke av penger i Norge nå. Få land, om noen, har tilsvarende muligheter til å hjelpe Ukraina», skriver de.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelforfatterne advarer mot konsekvensene av en eventuell russisk seier.
«Å hindre at Ukraina taper krigen er en svært billig investering i forhold til den risiko og de kostnader som en uteblitt støtte vil føre til. Denne oppfatning kan begrunne en helt annen støtte til Ukraina enn vi har vært villige til å gi hittil. Utstyr og ammunisjon som monner, har vi ikke. Men penger så det monner, det har vi. Tør vi bruke dem?», spør Seniortanken.
«Oljefondet kan tape en bråte Nansen-fond over natten»
MDG-profilene, stortingsrepresentant Rasmus Hansson, og Lan Marie Nguyen Berg, parlamentarisk leder av finanskomiteen, har også engasjert seg i spørsmålet om en mer offensiv bruk av Oljefondet.
«Hvis russerne bryter gjennom i Ukraina, og hvis USA blir overtatt av Donald Trump, betyr det en omveltning av vår verdensorden. En bieffekt kan bli at verdensøkonomien faller som en stein og Oljefondet taper en bråte Nansen-fond over natten. Kanskje bedre å bruke pengene mens vi har dem, på å unngå dette», oppfordrer MDG-profilene i et innlegg i Dagens Næringsliv.
ABC Nyheter har bedt om en kommentar fra Oljefondets ledelse.
«Vi har ingen kommentar til dette. Vi forvalter fondet i tråd med mandatet som er satt av Finansdepartementet», skriver kommunikasjonssjef i Norges Bank Investment Management, Line Aaltvedt.
