Ny grense markeres mellom Armenia og Aserbajdsjan

Forholdet mellom Armenia og Aserbajdsjan har helt siden 1990-tallet vært sterkt preget av en territoriell konflikt om blant annet enklaven Nagorno-Karabakh, som Aserbajdsjan tok kontroll over i en kort krig i fjor.

I mars ga Armenias statsminister Nikol Pasjinjan også etter for Aserbajdsjans krav om å gi tilbake kontrollen over fire forlatte grenselandsbyer, som var en del av Aserbajdsjan da de to nabolandene var Sovjet-republikker.

Armenia tok kontroll over landsbyene på 1990-tallet, noe som førte til at de aserbajdsjanske innbyggerne flyktet.

Da de to landene i forrige uke ble enige om at grensen i området skal være i tråd med kart fra Sovjet-tiden, brøt det ut protester i armenske landsbyer i området. De frykter å bli isolert fra resten av Armenia, og at enkelte av husene deres kommer til å havne på aserbajdsjansk side av grensen.

I tillegg kan enkelte deler av hovedveien mellom Armenia og nabolandet Georgia komme til å havne på aserbajdsjansk side av grensen. Veien er svært viktig for Armenia, ikke minst når det gjelder utenrikshandelen.

Tirsdag kunngjorde innenriksdepartementene i de to landene at oppmerkingen av grensen har begynt, noe som førte til at armenske demonstranter sperret hovedveien flere steder.

Armenias statsminister mener det er viktig å løse grensekonflikten med Aserbajdsjan for å unngå en ny krig, men mange armenere mener han er for ettergivende.