Slik vil regjeringen styrke forsvaret

Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og forsvarsminister Bjørn Arild Gram legger frem langtidsplanen for Forsvaret under en pressekonferanse ombord på kystvaktskipet KV Bjørnøya som ligger til kai i Oslo.
Statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og forsvarsminister Bjørn Arild Gram legger frem langtidsplanen for Forsvaret under en pressekonferanse ombord på kystvaktskipet KV Bjørnøya som ligger til kai i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen vil styrke forsvaret av Norge med 600 milliarder kroner de neste tolv årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen la fram sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret fredag. På forhånd var det varslet en kraftig opptrapping av hele forsvarssektoren og særlig på Sjøforsvaret.

Samlet vil regjeringen dermed bruke 1624 milliarder kroner fra 2025–2036.

– Vi trenger et forsvar som er tilpasset dagens situasjon og trusselbilde. Denne planen er et historisk løft for Forsvaret, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse.

– Vi har en økonomi som tillater en slik satsing, sa han, men tilføyde at de vil kreve prioriteringer.

Se video: Slik prøver Putin å skremme Nato

Fregatter og luftvern

Blant satsingene regjeringen foreslår er:

* Minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre og minimum fem ubåter. Det skal utvikles og anskaffes en standardisert fartøysklasse med inntil 10 store og 18 mindre fartøy.

* Hæren skal økes fra én til tre brigader

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

* Dobling av NASAMS-kapasiteten til åtte batterier.

Flere soldater

– Vi må ha et forsvar som forebygger konflikt hver dag og som er forberedt på at konflikt likevel kan inntreffe. Økt aktivitet forutsetter flere folk. Forsvaret skal styrkes med over 20.000 vernepliktige soldater, ansatte og reservister til sammen, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Ap)

Forsvaret skal få 4600 flere fast ansatte, 4600 flere vernepliktige og 13.700 flere reservister. Heimevernet økes til 45.000.

Gram varsler behov for mer bygg, økt utdanningskapasitet, og midler til å fylle opp beredskapslagrene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oslo får ikke permanent luftforsvar

Norge skal kjøpe langtrekkende luftvern som skal beskytte mot ballistiske missiler med kort rekkevidde, men et permanent eget luftvern for Oslo er ikke aktuelt.

– Det nye luftvernet gir mulighet til å beskytte hovedstadsområdet, hvis vi anser det som mest påkrevd. Luftvernet er mobilt, men kan stå lenge i ro på samme plass, sa forsvarsminister Gram på pressekonferansen under fremleggingen av langtidsplanen for Forsvaret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å øke beskyttelsen mot trusler fra luften, foreslår regjeringen å skaffe fire nye Nasams-batterisystemer til Luftforsvaret og Hæren. Det er en dobling i forhold til i dag.

Luftvernsystemer som er donert til Ukraina skal erstattes. Både Luftforsvaret og Hæren får flere systemer og dagens luftvernsystemer skal oppdateres.

– Det er en betydelig satsing på luftvern i denne langtidsplanen. Rundt 90 av de 600 milliardene går til luftvern, understreker forsvarsministeren.

Frps forsvarspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde, er blant flere som har etterlyst et eget luftvern for hovedstadsområdet.

– Vi stiller spørsmål ved at Oslo og de større byene ikke prioriteres med luftvern. Slik vi ser fra Ukraina, er luftvern helt avgjørende. Spesielt må hovedstaden sikres med permanent luftvern, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstre-leder Guri Melby peker også på Russlands krigføring i Ukraina.

– Der ser vi at vi i Norge trenger luftvern og beskyttelse mot missiler. Venstre mener at vi må beskytte både militære og sivile mål. Jeg er usikker på om det regjeringen legger opp til er nok, og en innfasing fra og med 2033 virker uansett sent, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bredt forlik

Forslaget sendes nå til Stortinget. Regjeringen har sagt de ønsker et bredt forlik om planen og har hatt kontakt med partiene på Stortinget allerede før planen var klar.

– Regjeringen takker for konstruktiv dialog med alle partiene og inviterer Stortinget til et bredt forlik om dette forsvarsløftet. Det er av stor betydning at vi står sammen om å trygge Norge, sier Støre.

Høyre: – Godt grunnlag for forhandlinger i Stortinget

Høyre sier at de er klare for å forhandle i Stortinget om langtidsplanen for Forsvaret, som regjeringen la fram fredag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Planen som er presentert, gir et godt grunnlag for forhandlinger i Stortinget. Den bygger på gjeldende langtidsplan og de retningsvalgene som er tatt, og den viderefører og forsterker satsingene. Vi vil gå grundig gjennom helheten i forslaget og må se nærmere på den konkrete innretningen, innfasingen og finansieringen, sier utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine Eriksen Søreide (H).

Hun sier at de blant annet vil være opptatt av hvilke umiddelbare og konkrete tiltak regjeringen foreslår for å beholde personell og utdanne og ansette flere, som er det de mener haster mest.

Forsvarssjefen: Langtidsplanen er i tråd med fagmilitære råd

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier at regjeringens forsvarsplan er i tråd med hans fagmilitære råd.

– Regjeringen har lagt fram en ambisiøs langtidsplan for forsvarssektoren som foreslår en omfattende styrking av Forsvaret, skriver Kristoffersen i langtidsplanen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bemerket at planen er i tråd med fagmilitære utredninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har ikke sjekket side for side, men hovedretningen om å styrke alle grenene i tråd med situasjonen vi er i, det er ivaretatt, sa Støre på pressekonferansen.

Han svarte imidlertid ikke på spørsmålet fra NTB om hva Forsvaret og Forsvarskommisjonen har bedt om, men som regjeringen ikke har prioritert.

Offisersforbundet: Rekruttering er største utfordring

Forsvarets evne til å rekruttere og beholde personell fremstår som den største utfordringen i regjeringens forsvarsplan, ifølge Norges offisers- og spesialistforbund.

Fram mot 2036 vil regjeringen ha 4.600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4600 flere ansatte i Forsvaret.

Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) sier at regjeringens forslag til hvordan Forsvaret kan skaffe nok folk ikke er nok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Her vil også andre prosesser og tiltak, særlig knyttet til lønn og pensjon, være avgjørende for om man vil lykkes, skriver forbundet i en pressemelding.

Også hovedorganisasjonen YS mener regjeringen ikke har gode nok planer for å sikre nok mannskap.

– Regjeringen skal ha skryt for en markant styrking av Forsvaret, men vi ser ingen virkningsfulle grep for å snu flukten av personell, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud i en pressemelding.

LO om forsvarsplanen: – Helt nødvendig

Regjeringens omfattende plan for styrking av Forsvaret er riktig og nødvendig prioritering, ifølge LO.

– I en farligere verden må vi prioritere det viktigste først. Det er derfor helt nødvendig at regjeringen nå legger opp til at vi hvert år i mange år fremover skal prioritere forsvar og sikkerhet, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en pressemelding.

Regjeringen la fredag fram planer om å styrke forsvaret med 600 milliarder kroner de neste tolv årene. Det innebærer en betydelig økning av folk og materiell.

– Dette er viktige prioriteringer som har store kostnader, og som vil kreve mye av oss alle. Det har derfor en stor verdi at regjeringen har redet grunnen for et bredt politisk flertall på Stortinget, sier Følsvik.