EØS-avtalen 30 år: – Mindre handlefrihet utenfor EU enn innenfor, mener forhandler

– Handlefriheten utenfor EU er mye mindre enn handlefriheten innenfor, slår den tidligere ekspedisjonssjefen i Kommunaldepartementet fast.

Som en av EØS-avtalens sjefforhandlerne vet Sørensen hva han snakker om. Den vennlige 79-åringen med sixpence og byråkratveske kan den komplekse avtalen ut og inn.

1. januar er det nøyaktig 30 år siden avtalen trådte i kraft.

Det er EØS-avtalen som gjør at vi kan ringe gratis i EU og ta med pensjonen til Spania, som gjør at norske bedrifter kan sende varene sine til EU uten mye klabb og babb i tollen – og en hel masse annet.

Overfor NTB har høytstående diplomater omtalt avtalen som «trolig den beste som Norge noen gang har fremforhandlet».

Les flere meninger om EØS-avtalen nederst i saken!

Trakk i trådene

Året er 1989, og Fred Olav Sørensen og seks andre embetsmenn har fått i oppdrag å forhandle fram en avtale med EU. Bak står daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) og trekker i trådene.

Ifølge Sørensen var det hun som fikk overtalt daværende president for EU-kommisjonen Jacques Delors til å åpne EUs nye, indre marked for Efta-landene. Og hun fikk Efta-landene, den gang sju i tallet, til å slutte helhjertet opp om saken.

På vårparten drar EØS-teamet til Brussel. Der får de 70.000 lovtekster i fanget og beskjed om å godta dem.

For om Efta skal få innpass på det indre markedet, må de samme reglene gjelde der som i EU. Det er et prinsipp som har fulgt EØS-avtalen hele veien.

Se video: Skandalene som rystet Norge

Havnet i knipe

Dermed startet en tre år lang dragkamp med ukentlige turer til Brussel for å få de unntakene Norge ville ha.

– Det var veldig intenst. Fallhøyden var stor. For hvis man gir fra seg noe, kan man ikke ta det tilbake. Derfor måtte vi ikke være slepphendte med forhandlingsposisjoner og informasjon, forteller Sørensen.

Han minnes den gangen han havnet i skikkelig knipe:

Brundtland-regjeringen hadde gitt tommel opp for at Norge kunne godta fri flyt av arbeidskraft. Budskapet var lagt på forhandlingsbordet. Men høsten 1989 ble det regjeringsskifte, og Syse-regjeringen med Høyre, KrF og Senterpartiet tok over.

Sp ville slett ikke ha noen fri flyt av arbeidskraft. For tenk om det førte til at nordmenn ble arbeidsløse?

– Vi hadde jo allerede levert forhandlingsposisjonen, og den kunne ikke trekkes tilbake, erindrer Sørensen.

Men Sp sto på sitt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er en av EØS-avtalens varme forsvarere. Men en ny EU-debatt er unødvendig, mener han. Her i møte med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Foto: Ingrid Brandal Myklebust / Smk / NTB

Fant handlingsrommet

Det var da ekspedisjonssjefen så å si fant det som senere er blitt kjent som «handlingsrommet».

– Jeg lette med lys og lykte i EU-reglene etter hva slags unntaksmuligheter som fantes. Til slutt fant jeg en klausul som kunne brukes i tilfelle det skulle oppstå krise i arbeidsmarkedet, forteller han.

Prosessen kan minne om det dagens regjering har holdt på med når det gjelder Acer og strømeksporten til EU.

Sørensen vil imidlertid ikke utpeke noen vinner eller taper i forhandlingene med EU.

– DNA-et i EU-systemet er dialog og kompromisser. De er lydhøre for gode ideer. Men vi fikk høre at nordmennene var gode forhandlere, og jeg tror ikke vi tapte stort i disse dragkampene, humrer han.

Støre krysser fingre for et bedre 2024

LES SAKEN

– Standhaftig uvitenhet

I Norge var EØS-debatten den gang preget av stor motstand og lite kunnskap, mener han.

– Det som slo meg da vi forhandlet, var hvor enorm betydning denne avtalen ville ha for Norge. Men temaet var nesten spedalsk, rent politisk. Det preget debatten. Det var en veldig stor og standhaftig uvitenhet, sier Sørensen.

– Sånn er det vel egentlig ennå, føyer han til.

EØS-avtalen er fortsatt omstridt, og både Sp, SV og Rødt vil bytte den ut med bilaterale avtaler med EU.

EØS-avtalens forkjempere peker gjerne på at Norge har stor innflytelse i forarbeidene til lovforslagene som EU-kommisjonen legger fram, blant annet gjennom ekspertgrupper som Norge deltar i.

Men i den videre prosessen blir forslagene knadd i både EU-parlamentet og Ministerrådet, før de kommer sammen og enes om et kompromiss.

I denne prosessen kan viktige endringer skje, men Norges mulighet til å påvirke er på linje med en vanlig lobbyist. Eller kanskje mindre.

Finansministeren hjem til jul: – Vi tror neste år blir et lysere år

LES SAKEN

Enkel analyse

Nettopp denne prosessen fører til et demokratisk underskudd i EØS-avtalen, påpeker han.

– Både i parlamentet og Ministerrådet sitter det jo folkevalgte representanter. Men her er jo ikke Norge representert. Vi må bare godta de lovene de vedtar, framholder han.

På spørsmål om Norge bør bli EU-medlem eller ei, svarer han med en enkel analyse:

– Se på USA, Kina og Russland. Hvis ikke Europa står samlet, vil hvert enkelt land bli knust i møtet med en av disse. Innenfor EU er vi langt tryggere, sier Sørensen.

Kunnskapsministeren strammer inn: – Jeg er ikke streng

LES SAKEN

Fire om EØS-avtalen

En statsminister, en forsker, en utreder og en tilrettelegger i Brussel. Her er fire meninger om EØS-avtalen:

Statsministeren: – Har tjent oss vel

Regjeringen legger opp til en kraftfull markering av EØS-avtalens 30-årsdag i mars neste år, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Det er avtalen som i dag er grunnlaget for alle de andre avtalene vi har med Europa, og den har tjent oss vel, sier han.

Statsministeren hilser en EØS-debatt velkommen, men noen debatt om norsk EU-medlemskap vil han ikke ha.

– Jeg mener at en medlemskapsdebatt i dag ikke er naturlig eller aktuell, men en debatt om hvordan vi tar vare på våre interesser overfor Europa, mener jeg er nødvendig, sier han.

Forskeren: – Påfallende lite debatt

EU har forandret seg veldig siden EØS-avtalen ble inngått og blitt mye mer enn et indre marked, påpeker EU-forsker Helene Sjursen ved Universitetet i Oslo.

– Men det er påfallende lite debatt, påpeker hun.

Unionen har tatt et globalt lederskap i kampen mot klimaendringene. Sjursen trekker også EUs nye hels eunion, der Norge nylig slapp inn etter å ha hamret på døra i over ett år og sikkerhetspolitikk.

– EU opererer i en annen internasjonal kontekst. Man er mer sårbar når man ikke er en del av et større fellesskap, sier hun.

I enkelte partier er det nærmest lagt lokk på EU-saken. Overraskende, mener Sjursen.

– Det er et stort behov for å ha et bedre bilde av hva EU er i dag sammenlignet med 1994. Vårt forhold til EU er et av de viktigste utenrikspolitiske spørsmålene i Norge, sier hun.

Utrederen: – En kappe av ubehag

Et ekspertutvalg er i innspurten av en ny EØS-utredning. I april neste år skal den ligge klar.

– Vi har jobbet mye med virkelighetsbeskrivelsen. Og vi prøver å ta tyren ved hornene og ikke stikke under stol hva de vanskelige spørsmålene er, sier utvalgets leder Line Eldring i Fellesforbundet til NTB.

Også hun mener det er påfallende hvor lite EØS preger den offentlige debatten.

– Mitt mål er at utredningen skal bidra til en kunnskapsbasert og konstruktiv debatt om Norges EØS-samarbeid. EØS er nesten blitt en kappe av ubehag som vi ikke rører ved, sier hun.

Tilretteleggeren: – EU har fått et annet turtall

I EU-hovedstaden har leder for Vest-Norges Brusselkontor Merete Mikkelsen mer enn nok å henge fingrene i.

Dersom en bedrift eller en kommune på Vestlandet vil søke om EU-penger eller leter etter europeiske samarbeidspartnere, kan de få kunnskap og kontekst her. Det er stadig flere som tar kontakt.

Mikkelsen har bodd i EU-hovedstaden i over 20 år og har fulgt relasjonen mellom Norge og EU tett. Gjennom årenes løp har ikke forholdet endret seg nevneverdig, mener hun.

– Men EU har blitt viktigere enn før. Nå settes saker på dagsordenen som har stor betydning for nordmenn, som klima og energi. Og EU har fått et helt annet turtall, påpeker hun.

– Det er typisk norsk å være god. Men det er også typisk at det finnes noen som er bedre. EUs mål er at samarbeid skal gjøre alle bedre, sier Mikkelsen.