Støre konfrontert om priskrise og matfattigdom – mener regjeringen har gjort «en lang rekke ting»

– Karensåret for arbeidsavklaringspenger er borte, den usikkerheten er fjernet. Vi har økt trygdene, de er lønnsjustert gjennom året for å komme gjennom denne vanskelige tiden, og vi har oppjustert sosialhjelpen midtveis i året, sa statsministeren under den muntlige spørretimen i Stortinget.

Han pekte også på at det i tillegg gis en god del støtte og lettelser gjennom strømstøttepakkene, for eksempel til enslige forsørgere og studenter.

– Vi har gjort en lang rekke ting, sa statsministeren.

Han understreket at forslaget til statsbudsjett for neste år, som er innrettet slik at prisveksten skal komme under kontroll og ikke legge ytterligere press på renta, er hovedbidraget til å dempe skadevirkningene av kraftig prisvekst.

Støre ble i stortingssalen konfrontert av Rødt-leder Bjørnar Moxnes med at «flere hundre tusen familier» sier de må gå til Nav for akutt hjelp, til ideelle for mat, eller velge mellom måltider og strøm for å få det til å gå rundt, slik det framgikk under NRKs debatten tirsdag kveld.

Rødt-lederen gjorde et poeng ut av at «regjeringa ikke ville stille» i Debatten, men regnet likevel med at «innholdet har nådd fram».

Støre: Sterke inntrykk

Der fortalte blant annet alenemoren Renate som går på arbeidsavklaringspenger, at når datteren er ute på fritidsaktiviteter, skrur hun selv av strømmen, setter seg under pleddet for å holde varmen og prøver å spise minst mulig for å spare penger.

Programleder Fredrik Solvang slet på et tidspunkt med å svelge gråten unna da han ledet Debatten. Støre erkjenner at de burde ha deltatt.

– Disse historiene gjør et veldig sterkt inntrykk. Vi som har god lønn og god økonomi, skal bli opprørt av det. Det er særlig vondt å høre om barn som vokser opp i fattige familier, sier Støre til NTB.

Tallene for matfattigdom – mennesker som må stå over måltider, oppsøke matstasjoner eller også kontakte Nav – er oppsiktsvekkende høye og økende, poengterte SV-leder Audun Lysbakken.

– Frykten for at noen skulle få for mye i trygd, har vært større enn frykten for at barn skal vokse opp i fattigdom, sa SV-lederen, og tilføyde:

– Arbeidslinjen har altså blitt en fattigdomslinje.

– Må lønne seg å jobbe

Rødt foreslår i sitt alternative budsjett å heve minsteytelsene i velferdsstaten med 12.000 kroner årlig, øker det samlede skattetrykket med 27 milliarder kroner og bruker 17 milliarder kroner på å avhjelpe situasjonen for dem som sliter med dramatisk økt kostnadsnivå. Men hva gjør regjeringen, ville Moxnes vite.

– Jeg er hele tiden åpen for å se på ordninger som kan treffe og som kan løfte. Det er spørsmål både om de enkelte satsene og nivået på satsene som vi må se på. Men hovedlinjen i budsjettet er å få kontroll på prisveksten og sørge for at veien inn i arbeid blir mulig for folk som står utenfor, sa statsministeren.

Støre mener fortsatt arbeidslinjen er den viktigste veien ut av fattigdom. Han viste til at nivået på flere ytelser er justert opp i løpet av året som har gått, men sier nivået er noe man alltid kan diskutere.

– Det må lønne seg å jobbe. Men det skal ikke forhindre at du skal bli tatt godt vare på, også om du ikke kan jobbe, sier han til NTB.

Svak framtidstro

Det kvartalsvise forventningsbarometeret til Finans Norge viser at nordmenns tro på egen og landets økonomi framover har aldri vært svakere i løpet av de 30 årene målingene er gjort.

Hovedindikatoren faller fra -29,5 i tredje kvartal til -38 i fjerde kvartal. I samme periode i fjor var de økonomiske forventningene klart positive så å si over hele linjen, med en hovedindikator på 12,1.

Finans Norge konkluderer med at «forbrukerne skalker lukene og forbereder seg på usikre tider».

Høy aktivitet i næringslivet, oppadgående lønnspress og knapphet på arbeidsledighet overskygges i stor grad av skyhøy inflasjon, stigende renter og et kraftmarked som også til vinteren ligger an til å ta uforholdsmessig mye av lønningsposen. Det fører til at folk i større grad holder igjen på pengebruken og setter av mer til sparing.