Stortinget vil fortsatt ha monarki

Kongehuset får en framtredende plass når Stortinget trer sammen til en ny sesjon hver høst. Her fra åpningen av det 164. Storting i 2019, der kong Harald holder trontalen.
Kongehuset får en framtredende plass når Stortinget trer sammen til en ny sesjon hver høst. Her fra åpningen av det 164. Storting i 2019, der kong Harald holder trontalen. Foto: Terje Pedersen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Onsdag skal Stortinget stemme over om Grunnloven skal endres for å åpne opp for republikk, eller om Norge fortsatt skal ha slott og trone.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men forslaget blir etter alle solemerker nok en gang nedstemt. I innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen går et flertall inn for å vende tommelen ned.

Det er folkevalgte fra fem ulike partier på både høyre- og venstresiden som står bak forslaget. Blant dem er nåværende kulturminister Anette Trettebergstuen og to andre Ap-politikere, Heidi Nordby Lunde fra Høyre og Sivert Bjørnstad fra Frp.

SV, Rødt og Venstre vil kaste det norske monarkiet på historiens skraphaug. I forslaget presiseres det imidlertid at spørsmålet bør endelig avgjøres av folket i en folkeavstemning.

Siden årtusenskiftet har Stortinget behandlet grunnlovsforslag om å avvikle monarkiet hele sju ganger. Sist gang var i 2019. Da stemte 36 representanter for forslaget, åtte flere enn i 2016.

Røttene til det norske monarkiet ligger mer en tusen år tilbake i tid, med Harald Hårfagre som den første kongen omkring år 890. Siden 1905 har regenten tilhørt fyrsteslekten Glücksburg.