Valget kan bli en historisk nedtur for KrF
KrF kjemper innbitt for ikke å havne under sperregrensa i årets stortingsvalg. Det vil i tilfellet bli første gang i etterkrigstida.
Sannsynlighetsberegninger viser at KrF bare har 26,9 prosent sjanse for å havne over sperregrensa.
– Det er potensielt veldig dramatisk og et rekorddårlig valg for KrF, sier valgforsker Johannes Bergh til NTB.
– Det vil være noe helt nytt for partiet. Og det er vanskelig å se for seg hvordan de skal greie å snu en slik utvikling.
Med et resultat under 4 prosent ligger KrF an til å få tre mandater i Stortinget til høsten. De går til tre av partiets fire ministre i dagens regjering – Kjell Ingolf Ropstad (Vest-Agder), Olaug Bollestad (Rogaland) og Dag-Inge Ulstein (Hordaland).
28 måneder under sperregrensa
Siden november 2018 har KrF kun én gang havnet over – eller rettere sagt på – sperregrensa på de månedlige gjennomsnittsmålingene til Poll of polls. I februar 2020 ble de målt til akkurat 4 prosent.
I forrige uke fikk KrF en gjennomsnittlig oppslutning på 3,6 prosent, og på den siste fylkesmålingen får partiet 3,4 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er milevis unna toppåret 1997, da KrF sanket 13,7 prosent av stemmene.
Men helt siden da, med unntak av 2013, har KrF gått tilbake, påpeker valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø.
– En av grunnene er at mange av KrFs historiske kampsaker, som abortsaken, er tapt, sier han.
Bakteppe: Retningsvalg
Et bakteppe for årets nedtur er det mye omtalte retningsvalget høsten 2018, da KrF skulle velge om de framover skulle samarbeide med borgerlig eller rødgrønn side.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSom kjent vant de «blå», anført av daværende nestleder og nåværende partileder Kjell Ingolf Ropstad.
Flere advarte den gang om at en høyredreining kunne resultere i en lavere oppslutning om KrF. Blant dem var tidligere sentralstyremedlem i KrF, nå Ap-medlem, Hilde Ekeberg.
– Jeg mente at velgergrunnlaget ville bli for tynt om KrF dreide til høyre, sier Ekeberg til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenKrFs generalsekretær Geir Morten Nilsen mener at retningsvalget har hatt liten betydning.
– Om lag ni av ti av dem som stemte på KrF i 2017, oppgir at de fortsatt liker KrF. Dette er et høyt tall, sier han til NTB.
Grunnfjellet krymper
Ekeberg viser til at det kom 3.500 innmeldinger da daværende KrF-leder Knut Arild Hareide flagget sitt ønske om å samarbeide med Ap.
– Det var jo en tydelig indikasjon på et vekstpotensial, slår hun fast.
Stein mener analysen blir kontrafaktisk.
– Vi vet jo ikke hvordan det ville ha gått om de hadde gått den andre veien, påpeker han.
Men retningsvalget har uansett ikke ført til at KrF har fått noen nye velgere, konstaterer Bergh, som samtidig påpeker at grunnfjellet av lojale velgere blir mindre og mindre.
– Dermed er partiet på en veldig negativ kurs, sier han.
Satt seg på gjerdet
Etter retningsvalget meldte flere sentrale KrF-ere seg ut av partiet. Noen av dem var med på å danne partiet Sentrum, som sammen med Partiet De Kristne (PDK) nå utfordrer KrF.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen velgerlekkasjer til Sentrum og PDK er ikke KrFs største problem, ifølge Johan Giertsen i Poll of polls.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Lekkasjen er marginal. KrFs problem er å få dem som stemte på dem sist, til å stemme på dem igjen, sier Giertsen til NTB og peker på at 22.000 KrF-velgere har satt seg på gjerdet.
Men alt håp er ikke ute, understreker han.
– Nei, nei. KrF har en styrke i høy velgerlojalitet.
– Må tenke strategisk
Ifølge Jonas Stein står kampen om bare noen hundre eller tusen stemmer.
– Det målingene kanskje ikke klarer å fange opp, er om noen Høyre-velgere vil stemme taktisk, eller om KrF klarer å hente velgere fra PDK, sier han.
Mangeårig KrF-medlem Einar Steensnæs sto på rød side under retningsvalget. Nå er det på tide å tenke strategisk, sier han til NTB.
– Dersom man vil ha et parti som står for kristendemokratiske verdier, er valget enkelt. Det er bare KrF som har en reell mulighet til å få innflytelse på Stortinget. Det er en strategisk tenkning som de som stemmer på Sentrum og PDK, mangler, sier Steensnæs.