Innvandring til Skandinavia:

Vil norske og svenske sosial­demokrater legge seg på danskenes strenge linje?

<p>Både Stefan Löfven i Sverige og Jonas Gahr Støre i Norge følger tett med på det som skjer i det danske søsterpartiet under ledelse av statsminister Mette Frederiksen (bildet), tror Grete Brochmann. Hun tror likevel ikke at Arbeiderpartiet kommer til å adoptere den ekstremt restriktive vendingen som man har gjort i Danmark. Selv om denne politikken har slått godt an blant de danske velgerne.</p>
Både Stefan Löfven i Sverige og Jonas Gahr Støre i Norge følger tett med på det som skjer i det danske søsterpartiet under ledelse av statsminister Mette Frederiksen (bildet), tror Grete Brochmann. Hun tror likevel ikke at Arbeiderpartiet kommer til å adoptere den ekstremt restriktive vendingen som man har gjort i Danmark. Selv om denne politikken har slått godt an blant de danske velgerne. Foto: Claus Rasmussen / Reuters/Ritzau /NTB

– Det siste som har skjedd i Danmark, med forsøksvis returpolitikk overfor syrerne, er også i europeisk sammenheng en ytterliggående linje, mener Grete Brochmann. Vil Norge og Sverige la seg inspirere?

Arbeiderpartiet har medvind før valget i september. Så lenge innvandring ikke blir et hett tema i valgkampen, kan det gå bra.

De sliter nemlig veldig når innvandring kommer høyt opp på den politiske agendaen.

– Da blir Arbeiderpartiet utydelige. I stedet kommer Fremskrittspartiet inn og klarer å mobilisere deler av velgermassen gjennom å fortelle at de vil være tøffere i klypa, sier sosiologiprofessor Grete Brochmann ved Universitetet i Oslo.

Skulle det ikke skje noe dramatisk i verden rundt oss de nærmeste månedene, tror ikke Brochmann at innvandring blir et brennbart tema i årets valgkamp.

– Det kommer veldig få asylsøkere til Norge nå. Og det er jo gjerne asylsøkere som skaper temperatur i debatten, sier hun.

Innvandring et vanskelig spørsmål

Det er ikke bare i Norge at sosialdemokratiske partier har et vanskelig forhold til temaet innvandring.

– Innvandring er et komplisert spørsmål for sosialdemokratiske partier generelt, men særlig i Skandinavia, mener professoren.

Brochmann har nå bidratt med et kapittel i boka «Comparative Social Research».

Her har hun studert innvandringspolitikken til de sosialdemokratiske partiene i Norge, Sverige og Danmark de siste 50 årene. Metoden er historisk analyse og dokumentstudier.

Ble forskjellig etter hvert

Innvandringen til Skandinavia begynte å skyte fart på 1960- og 1970-tallet.

Da hadde de tre sosialdemokratiske partiene i Norge, Sverige og Danmark en ganske samstemt politikk, finner Brochmann ut i studien sin.

De skulle bli mye mer ulike etter hvert.

Grete Brochmann har studert innvandringspolitikken til de tre sosialdemokratiske partiene i Skandinavia. Hun finner mange likheter, men også viktige forskjeller. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Grete Brochmann har studert innvandringspolitikken til de tre sosialdemokratiske partiene i Skandinavia. Hun finner mange likheter, men også viktige forskjeller. Foto: Gorm Kallestad / NTB

I starten var innvandringen til Skandinavia stort sett arbeidsinnvandring.

Fagbevegelsen i de tre landene kom sterkt på banene. Mye handlet om bekymring for det vi i dag kaller «sosial dumping».

– De var redd for at det skulle danne seg et sjikt av reservearbeidskraft i arbeidsmarkedet. At disse nye innvandrerne ville bidra til å presse ned lønningene og svekke rettighetene arbeidere hadde kjempet seg til i Norden. Alle tre innførte innvandringsregulering på 1970-tallet for å håndtere slike utfordringer.

Da innvandringen etter hvert ble dominert av asylsøkere og personer som søkte familiegjenforening, ble situasjonen endret.

Da kunne ikke de politiske redskapene som var innført lenger brukes.

Sverige førte an i innvandringspolitikken

Sverige hadde en ganske omfattende arbeidsinnvandring før Norge og Danmark.

Dermed satte svenske sosialdemokrater tonen for innvandringspolitikken i Skandinavia.

På 1970-tallet hadde sosialdemokratene sittet med makten i Sverige i over 40 år.

Integrasjonspolitikken i Sverige fulgte to spor:

På den ene siden skulle nykommerne få tilgang til like rettigheter som de som bodde her.

På den andre siden skulle det skapes et rom for at de kunne bevare sin opprinnelige kultur og religiøse tradisjoner.

Svensk kultur ble nedtonet

Svenskene lagde en politikk som kombinerte regulering av innreise med likebehandling og integrasjon. Samtidig var de svenske sosialdemokratene opptatt av at innvandrerne skulle ha lik lønn og likebehandling med svensker.

Men det var også viktig at det svenske samfunnet ikke skulle forvente at innvandrerne ble «svenske» i kulturell forstand.

Tradisjonell svensk kultur ble nedtonet til fordel for verdier knyttet til demokrati og menneskerettigheter, skriver Brochmann i sin analyse.

Utviklingen var tydelig påvirket av ideologi, mener hun.

Sentrale aktører var politisk radikale byråkrater, interessegrupper og forskere. Alle var blitt inspirert av nye ideer om verdimangfold og kulturell toleranse.

Danmark var klart mer skeptisk

Fra starten av fulgte Norge veldig tett det som skjedde i Sverige. Slik var det helt fram til 1990-tallet, forteller Brochmann.

– Når du leser offentlige norske dokumenter, kan du kjenne igjen formuleringer som er direkte oversatt fra svensk.

Også Danmark adopterte mange av de nye ideene fra Sverige. Men pakken som svenskene utviklet, ble tatt mye mer kritisk imot i Danmark enn i Norge.

(Denne artikkelen ble først publisert på Forskning.no).

Personvernpolicy