SV vil ta jernbanereform til Høyesterett

<p>SVs stortingsrepresentant Arne Nævra vil ha hjelp fra Høyesterett til å vurdere om fjerde jernbanepakke er forenlig med Grunnloven. Foto: Terje Pedersen / NTB</p>
SVs stortingsrepresentant Arne Nævra vil ha hjelp fra Høyesterett til å vurdere om fjerde jernbanepakke er forenlig med Grunnloven. Foto: Terje Pedersen / NTB

EUs fjerde jernbanepakke overfører makt direkte til EUs organer. SV mener Stortinget må be Høyesterett vurdere om reformen er i samsvar med Grunnloven.

– Så lenge det er den minste tvil om at behandlingen av jernbanepakke fire er i tråd med Grunnloven, kan vi ikke behandle saken, sier SVs Arne Nævra.

Han vil nå fremme et forslag om at Stortinget ber Høyesterett gjøre en vurdering av saken, med henvisning til Grunnlovens paragraf 83, som sier at Stortinget kan innhente betenkninger fra Høyesterett om juridiske emner.

Bakteppet er en bekymring hos flere partier på Stortinget for at jernbanereformen vil overføre myndighet til EU på en grunnlovsstridig måte.

Stortinget skal ta stilling til EU-pakken i midten av november.

– Vi sier fra oss kontrollen over norsk jernbane for all framtid om vi vedtar EUs fjerde jernbanepakke, advarer Nævra.

– Det er svært alvorlig, og vi kan rett og slett ikke la det skje.

Frp på vippen

I EU ble fjerde jernbanepakke vedtatt allerede i 2016. Det Stortinget skal ta stilling til nå, er om reformen skal innlemmes i EØS-avtalen eller ikke.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har alle signalisert at de vil si nei.

Derfor er det nå spesielt knyttet spenning til hvor Fremskrittspartiet vil lande.

– Jeg vil oppfordre Frp til å ikke bli med på å vingeklippe nasjonal råderett over vår egne viktige infrastruktur, sier Nævra.

Han har håp om flertall for SVs forslag hvis Frp blir med på laget.

Utfordrer topilarstrukturen

Jernbanereformen har vært politisk betent i Norge primært fordi den innebærer skjerpede krav til konkurranseutsetting av togtilbudet.

Men reformen utfordrer også den såkalte topilarstrukturen i EØS-avtalen ved å overføre myndighet direkte til EU. Det er dette som er grunnen til at Grunnloven og Høyesterett nå trekkes inn. SVs bekymring er at reformen kan være grunnlovsstridig fordi den overfører myndighet til organer som Norge ikke er medlem i.

Topilarstrukturen går nemlig ut på at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein skal ha sitt eget kontrollsystem gjennom Eftas overvåkingsorgan Esa i Brussel og Efta-domstolen i Luxembourg.

Men i fjerde jernbanepakke er denne modellen forlatt. I stedet legges det opp til at EUs jernbanebyrå ERA, med hovedsete i franske Valenciennes, skal få myndighet til å treffe beslutninger direkte mot aktører i Norge. Samtidig blir EU-domstolen i Luxembourg klageorgan.

Dermed overføres makt til et byrå der Norge ikke har stemmerett, og en domstol der Norge ikke har dommere.

Uvanlig grep

Gjennom EØS-avtalens 26-årige historie fins det bare en håndfull eksempler på tilsvarende avvik fra topilarstrukturen.

Viktige eksempler er godkjenning av legemidler, godkjenning av kjemikalier, typegodkjenning av flydeler og innføringen av EUs nye personvernregler (GDPR).

Samferdselsdepartementet mener likevel at myndighetsoverføringen til EU i fjerde jernbanepakke er «lite inngripende», og at Stortinget derfor kan avgjøre saken med alminnelig flertall. Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har nådd samme konklusjon.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden