Valgkamp betyr fortsatt brexitkamp for britiske politikere

Natt til onsdag ble Parlamentet formelt oppløst, slik at nye kandidater og gamle skal ha fem uker til å drive valgkamp uten forpliktelser i Westminster. De ukene kommer trolig også til å bli dominert av saken som har gjennomsyret øyrikets politiske liv i over tre år.

Det hadde neppe vært valg i det hele tatt 12. desember om det ikke hadde vært for brexit.

Myk, hard eller ingen brexit

Statsminister Boris Johnson og hans konservative toryer vil fortsatt «få brexit unnagjort». Johnson har sågar beklaget overfor folket at Storbritannia fortsatt er medlem av EU etter 31. oktober, datoen han lovet at det hele skulle være over. Liberaldemokratene har gjort det klart at de vil stanse hele utmeldingen.

Labour har lagt seg et sted midt imellom. Leder Jeremy Corbyn vil reforhandle avtalen med EU og så holde en ny folkeavstemning, men han vil ikke velge side.

– Hvorfor skulle jeg bare snakke til halve landet? Labour er ikke for 52 prosent eller 48 prosent, det er for 99 prosent, sa han da han startet valgkampen tirsdag. 52–48 var resultatet i favør av brexit i folkeavstemningen for tre år siden.

På motsatt side i dette betente spørsmålet ligger Brexitpartiet, som ikke vil ha noen avtale i det hele tatt. De vil ha et fullstendig brudd med EU, uten noen bindinger.

Helsevesen

Samtidig skal britene velge politikere som også må drive med så mye mer. Kort tid før nyvalget var et faktum, la Johnson fram en trontale med politiske planer for tiden fremover. Det var velkjente temaer som politi, skole og det offentlige helsevesenet, NHS. Alt dette er også viktig i valgkampen, men heller ikke her går man helt fri for brexit.

Før folkeavstemningen lovet EU-motstanderne at et utmeldt Storbritannia ville ha flere milliarder mer å rutte med hver uke, penger som skulle sprøytes inn i NHS. Corbyn frykter på sin side at helsevesenet kan bli satt i spill når det skal forhandles om en fremtidig handelsavtale med Trumps USA.

Ulik tilnærming

Økonomi, klima og grønn omstilling er også viktig for britene. Labours landsmøte vedtok et mål om klimanøytralitet innen 2030, og partiet vil ta store grep i økonomien og nasjonalisere vann, strøm, tog og post.

Både de og toryene er enige om at det er på tide å løsne litt på den stramme livremmen for å få fart på økonomien. Mens Labour vil skaffe penger ved å øke skatten for de rikeste, vil toryene låne, samtidig som de kutter i skattene.

Vintervalg

Det er nesten 100 år siden britene gikk til urnene i adventstiden, og det er usikkert hvordan kulde, mørke og julestri vil påvirke deltakelsen. Det er heller ikke klart hva slags effekt brexit får. Saken vekker sterke følelser, men mange velgere har også for lengst nådd et metningspunkt.

I tillegg skriver blant andre Reuters at det er vanskeligere enn på lenge å si noe om resultatet. De konservative leder klart, med målinger opp mot 42 prosent – dobbelt så mye som Labour. Med det britiske valgsystemet er det likevel ikke sikkert det holder. Theresa May lå bedre an før hun mistet tory-flertallet i 2017.

Andre målinger gir toryene langt mindre forsprang.

Flere ukjente

Tallene innebærer også at én av tre stemmer vil gå til noen andre enn Labour og toryene. Brexitpartiet kan bli en joker som både kan øke oppslutningen om utmelding og samtidig ta brexitvelgere fra de andre partiene.

Liberaldemokratenes Jo Swinson skal inn i sin første valgkamp som partileder og mener hun vil være en bedre statsminister enn Johnson eller Corbyn.

– De sitter fast i fortiden og mislykkes gang på gang. Men det finnes et bedre valg, sier Swinson.

Lengst i nord kjemper skotske SNP for å bli i EU, samtidig som de vurderer om tiden er inne til å «melde seg ut» av Storbritannia.

I stedet for å være en duell mellom to store partier, ser det kommende valget mer ut som en ligning med flere ukjente. Og det er ingen garantier for at nyvalget vil føre til et tydelig og styringsdyktig flertall i Parlamentet.