Om en drøy måned kan norske fiskere gå på en alvorlig Brexit-smell
Norge og EU bytter fiskekvoter. Går Storbritannia ut av EU uten en avtale, kan EU komme til å kreve å beholde hele sin kvote i norsk farvann, mens britene kan stenge norske fiskere ute fra sine fiskebanker.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det var problemstillingen Liv Signe Navarsete (Sp) reiste for fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) i Stortingets spørretime onsdag.
Svaret er at det ikke foreligger noe svar. Går Storbritannia ut av EU uten en avtale 29. mars, står betydelige fiskeressurser på spill for norske fiskere.
– Da EØS-avtalen ble vedtatt i 1992, ble det samtidig inngått et ressurssamarbeid på fiskekvoter, minnet Navarsete innledningsvis om.
Det innebærer at EU får tilgang til betydelige fiskekvoter i norsk fiskerisone, mot at norske fiskere får kvoter i EUs sone, det meste i Storbritannia.
Hva skjer da hvis britene tar sine fiskebanker med seg ut av EU og dermed ut av bytteavtalen med Norge, og EU insisterer på å beholde sine kvoter i norsk sone?
Hva med torsken EU får i Barentshavet?
– Vil regjeringen kreve at EU gir tilbake fiskekvotene til Norge når vi etter Brexit må forhandle fram fiskekvoter mellom Storbritannia og Norge? spurte Navarsete.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi har inngått kvoteavtale med EU for 2019, inkludert Storbritannia. Vi har over tid arbeidet for å redusere risikoen etter 29. mars dersom Storbritannia skulle tre ut av EU uten en avtale, sa fiskeriminister Nesvik.
Han forteller, som du kan se i videoen over, at Norge til sammen tilbyr EU-landenes fiskeflåter 4,14 prosent av torskekvotene i Barentshavet mot at Norge kompenseres med reelle fiskemuligheter i EU-sonen. Kvotebyttet mellom Norge og EU er støttet opp av de årlige kvoteavtalene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Norske posisjoner ikke ferdige
– Da må omfanget av kvotebytte også forhandles, understreker Harald T. Nesvik. – Dette blir til dels et folkerettslig spørsmål om hvilke forpliktelser vi fortsatt vil ha overfor EU, sa han til Navarsete.
Men Nesvik hadde også en tilføyelse om at andre hensyn kan komme inn i bildet:
RESSURSKAMP: EU har i alle år ønsket en bit av norske fiskeressurser. Hva skjer med byttet av fiskekvotene hvis Brexit finner sted med et smell 29. mars? Foto: Svein Hammerstad / NPK/NTB scanpix
– Dels vil det også være et hensiktsmessighetsspørsmål om hva som alt i alt vil tjene norske interesser.
Artikkelen fortsetter under annonsenNesvik slo fast at det i denne omgang ikke vil være fornuftig å gå detaljert inn i hva som vil være norske posisjoner.
– Posisjonene er heller ikke ferdig utarbeidet, sa Nesvik - få uker før britene med et smell kan stå utenfor EU.
Var tydelig både i Brussel og i London
– Det er viktig at Norge ivaretar det gode forhold vi har til EU i dag på fiskeriområdet, men også at vi jobber for et godt samarbeid med Storbritannia, sa fiskeriministeren, som også kunne berolige Navarsete:
– Jeg har vært tydelig i møter med mine kolleger både i Brussel og London, på at Norge i skilsmisseoppgjøret mellom Storbritannia og EU ikke har noe fisk å gi for at de skal bli enige, slo Harald T. Nesvik fast.
– Deling av dagens EU-kvoter må være en sak mellom dem, og de kan ikke forvente at vi skal saldere en uenighet dem i mellom., la han til.
