Medlemsflukt etter Ropstads løftebrudd om Frp-samarbeid

KrFs partikontor bekreftet overfor Dagsavisen i går at mens 300 nye medlemmer har kommet til siden torsdag sist uke, har 700 personer forlatt partiet.

I tillegg har en rekke sentrale partifolk varslet at de – på bakgrunn av at KrF nå har brutt løftet de ga velgerne sine i 2017-valget om at det var uaktuelt å sitte i regjering med Frp – har besluttet å ta et skritt tilbake eller melde seg ut.

Nyslått KrF-statsråd og nestleder Kjell Ingolf Ropstad, som ledet det knappe blå flertallet i partiet til regjeringssamarbeid med Høyre, Venstre og Frp, sier til Dagsavisen at han tror det politiske gjennomslaget partiet får i regjeringen «vil vise at det er fullt mulig for KrF å sitte i denne regjeringen».

En av de mest profilerte KrF-erne som nå varsler at han ikke tar gjenvalg, er stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold. På en debatt som PR-byrået Gambit H & K arrangerte tirsdag kom han med en oppsiktsvekkende beskjed.

LES OGSÅ: Kjell Ingolf Ropstad taus om homofile prester: Norges nye statsråd for tro og livssyn vil ikke svare på om han mener praktiserende homofile kan jobbe som prester

– Skamfullt

– Plattformen for den nye regjeringen er ikke god nok for å forsvare løftebrudd. Andre får overta min plass i Telemark. Jeg kan ikke drive valgkamp for denne regjeringen, sa Bekkevold, som er en innbitt motstander av et KrF/Frp-samarbeid og selv ønsket at partiet skulle samarbeide med venstresiden.

Andre partiprofiler som forsvinner ut er tidligere nestleder og statssekretær Odd Anders With , og fylkesleder i Hordaland Dag Sele . Også en rekke partiveteraner har i Vårt Land meddelt at de melder seg ut.

Leder i Oppland KrF, Toril Kristiansen, sa tirsdag til Dagbladet at det er skamfullt at partiet går inn i regjering med Frp, og viser til løftet som ble gitt velgerne i 2017.

– Politisk gjennomslag

Det mye omtalte Frp-løftet ble formelt vedtatt – enstemmig – på et landsstyremøte i KrF, ble stadfestet på landsmøtet våren 2017 og var en sentral del av valgkampen partiet førte i stortingsvalget den høsten.

– Ropstad, du drev valgkamp i forkant av det ekstraordinære landsmøtet på et åpenbart brudd på dette løftet, og du fikk det igjennom. Er du en type politiker som velgerne ikke kan stole på?

– Vi hadde som alle vet en grundig diskusjon om dette. Landsstyret åpnet for flere alternativer, enten å gå inn i denne regjering, gå i regjering med Ap og Sp, eller bli i opposisjon. Grunnen til at vi også valgte å ha et landsmøte var nettopp det at vi ønsket å fatte et nytt vedtak, sier Ropstad.

Les også: Politisk ledelse i Barne- og familiedepartementet går i samme frimenighet

– Mener du at det tidligere vedtaket om ikke å samarbeide med Frp ble begravet på landsstyremøtet der Hareide lanserte sitt retningsvalg?

– Det som skjedde på det landsstyremøtet var at vi åpnet for ulike scenarioer. Knut Arild sa selv at det var en mulighet å gå inn i regjering, og at han heller ville det enn å bli i opposisjon. Så dette var noe en samlet ledelse gikk sammen om.

– Så det var ikke et løftebrudd slik du ser det?

– Det er klart at det å gå inn i regjering med Frp er jo noe annet enn vi sa på landsmøtet i 2017. Men derfor ønsket vi også et nytt landsmøte i 2018 dersom vi skulle endre det vedtaket.

– Kommer dette til å forfølge deg tror du?

– Jeg tror at vi gjennom politisk gjennomslag vil vise at det er fullt mulig for KrF å sitte i denne regjeringen, og at vi forbedrer regjeringen. Regjeringsplattformen er dratt mot sentrum, og KrF har fått betydelig gjennomslag.

LES OGSÅ: Erna Solberg pålegger byråkratiet ostehøvelkutt, deler hun ut rekordmange statsrådsposter: – Solbergs viktigste mål er ikke å føre høyrepolitikk, men å sitte i regjering

– Vil få konsekvenser

Eli Skogerbø er professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og er med i ledelsen i POLKOM – senter for studier av politisk kommunikasjon.

Skogerbø er klar:

– Dette er et løftebrudd, og jeg tror det kommer til å få konsekvenser for KrF. Nøyaktig hvilken konsekvens det får, ser vi først ved neste valg. Men det er klart at det er risikofylt å gi løfter man ikke kan holde.

Skogerbø understreker likevel at det er flere ting som påvirker velgerne, og at det selvsagt er umulig å si med sikkerhet hva som kommer til å skje.

– Vi har lite systematisk kunnskap om hva løftebrudd i politikken betyr. Det er skrevet en og annen artikkel om det. Men vi har ingen eksakt kunnskap om det, og da blir dette en tolkning, sier hun.

Samtidig peker hun på at KrF uansett står i en vanskelig situasjon, og at det er flere ting i tillegg til løftebruddet om Frp-samarbeid, som mest sannsynlig påvirker inn- og utmeldingene i partiet og at profilerte KrF-ere har trukket seg. Hun viser til den opprivende striden internt.

– Særlig den fløyen som ikke ønsket å gå inn i denne regjeringen, har nok en klar opplevelse av at de har brutt løfter de ga sine velgere under valgkampen, sier Skogerbø.

Les også: Politisk ledelse i Barne- og familiedepartementet går i samme frimenighet

Flere inn enn ut

Det har vært store bevegelser i medlemsmassen til KrF etter at nylig avgåtte partileder Knut Arild Hareide i en tale i slutten av september lanserte sin ambisjon om å lede partiet til mulig samarbeid med venstresiden.

I løpet av en drøy uke etter Hareides tale meldte 1000 personer seg inn i partiet. Drøyt 100 meldte seg ut. Den neste milepælen i KrFs veivalgsprosesse, var det ekstraordinære landsmøtet 2. november i fjor. Men knapp margin ble det flertall for å søke regjeringssamarbeid med Solberg-regjeringen. Den påfølgende uka meldte 1400 personer seg inn, mens 1000 meldte seg ut.

Samlet siden 28. september i fjor har partiet opplevd 2.777 innmeldinger og 1.777 utmeldinger. Ved årsskiftet var KrFs medlemstall 23.802.

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)