Så sent som natt til tirsdag eksploderte det en bombe i Kabul. Etter at FNs Høykommisær for flyktninger i fjor høst ba om at man stanset å tvangsreture folk til byen, har Norge sendt minst 20 personer tilbake. Foto: Rahmat Gul / AP
Norge overprøver FN-bønn om returstopp
I fjor høst ba FN om at folk ikke skulle tvangsreturneres til den afghanske hovedstaden Kabul. Etter den tid har Norge sendt tilbake minst 20 personer.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sikkerhetssituasjonen i Kabul har stadig forverret seg. I august ba FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR) om at flyktninger ikke lengre skulle tvangsreturneres til byen.
Men i de tre månedene deretter har Norge likevel sendt ytterligere 20 personer med tvang til Kabul, viser tall fra Politiets utlendingsenhet (PU).
Byen er det eneste stedet i Afghanistan som tvangsutsendelser fra Norge skjer til, opplyser PUs informasjonsenhet. I de første elleve månedene i fjor ble til sammen 95 personer returenert med tvang til Afghanistan.
Forsetter returene
For selv etter tre måneders vurdering av FN-bønnen bestemte Justis- og Beredskapsdepartementet (JBD) like før jul, at returene likevel skal fortsette.
20. desember instruerte departementet Utlendingsdirektoratet (UDI) om at Kabul fortsatt kan «utgjøre et trygt og tilgjengelig internfluktområde for enkelte grupper av søkere».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJBD var da særlig opptatt av at «en individuell vurdering av alle momenter i den enkelte sak», ikke skulle føre til «at Norge får en mer liberal asyl-praksis for Afghanistan enn andre sammenlignbare land» i det europeiske asylsamarbeidet.
– Vi er klar over den forverrede sikkerhetssituasjonen i Kabul, og UNHCRs anbefalinger, men vi utelukker ikke Kabul som internfluktalternativ på generelt grunnlag, sier Dag Bærvahr, fagsjef i asylavdelingen hos UDI, til ABC Nyheter.
Direktoratet har vurdert den 126-sider lange rapporten som UNHCR sendte ut 31. august i fjor, og bønnen om at personer ikke sendes til Kabul hvor voldsbruken, fattigdommen og sikkerhetssituasjonen har blitt ytterligere forverret det siste året.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Avgjørelsen er basert på informasjon og opplysninger fra Landinfo og andre kilder. Om Kabul er et aktuelt internfluktområde vil bero på en individuell vurdering av alle relevante momenter i hver enkelt sak, sier fagsjef Bærvahr.
Artikkelen fortsetter under annonsenDyster virkelighet
I UNHCRs rapport om behovet for internasjonal beskyttelse for asylsøkere fra Afghanistan, er det en svært dyster gjennomgang av situasjonen i Kabul. De mener det generelt sett ikke er mulig med internflukt til hovedstaden.
Kabul var i 2018 blant de ti mest konfliktrammede områdene i Afghanistan. Statistikken viser også at 55 prosent av alle byens hushold opplevde en usikker matsituasjon, og at over halvparten levde under fattigdomsgrensa.
Det eksisterende hjelpeapparatet har også blitt ekstra belastet etter at 1,6 millioner kom fra flyktningeleire i Iran og Pakistan i 2016 og 2017, og er nå innkvartert i byen. Mer enn to tredjedel av byens befolkning bor nå i uregulerte områder. 72,4 prosent av beboerne bor i «slum, uformelle eller utilfredstillende boliger», skriver FN-organisasjonen.
70 prosent av alle sivile afghanske tap etter selvmordsbombere og angrep fra regjeringens motstandere, finner sted i Kabul. I 2017 var det 1831 personer som ble rammet av slik terror, hvorav 479 ble drept.
Voldsnivået i byen er så høyt at det rammer alle i dagliglivet. Man risikerer å bli overfalt på vei til jobb, skole eller moskéer. Selv det å reise til sykehus eller på markedet er utrygt, skriver UNHCR.
