Meny

– Vi er mange som er svært skuffet over Aps asylpolitikk

Tidligere statsråd Tove Strand er skuffet og frustrert over Arbeiderpartiets oppfølging av oktoberbarna som skulle få ny behandling. Hun mener partiledelsen har vært altfor passiv. Foto: Lene Sørøy Neverdal
Tidligere statsråd Tove Strand er skuffet og frustrert over Arbeiderpartiets oppfølging av oktoberbarna som skulle få ny behandling. Hun mener partiledelsen har vært altfor passiv. Foto: Lene Sørøy Neverdal
Tidligere statsråd Tove Strand er svært frustrert over sitt eget parti. Hun mener Arbeiderpartiet svikter mange av de unge afghanerne som skulle få sin asylsak behandlet på nytt.

– Vi er mange som er svært frustrert og skuffet over partiets manglende oppfølging av oktoberbarn-vedtaket og at Arbeiderpartiet er fraværende i asyldebatten, sier Tove Strand.

– Jeg forventer et mye større engasjement fra partiets side. Vårt parti er bygd på solidaritet og likeverd. Det er vanskelig å se i retorikk og politikk på asylområdet.

Les også: Aps nye mann på innvandrinng Masud Gharahkhani, kom selv til Drammen fra Tehran. Men vil likevel begrense innvandringen til Europa mest mulig

Oktoberbarna

Det er spesielt oppfølgingen av de såkalte oktoberbarna som har fått begeret til å renne over for Strand. I påsken gjorde Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson det klart at partiet ikke kommer til å legge mer press på regjeringen i saken som handler om at minst 35 unge afghanere ikke får behandlet sin sak på nytt.

– For meg er det uforståelig at vi i det hele tatt kan sende noen til Afghanistan slik sikkerhetssituasjonen er nå. Arbeiderpartiet burde vært en tydelig stemme. Vi hører ingenting.

Les om Amir, som ble hentet midt på natta og kastet på glattcelle

– Lever på gata

Strand er opprørt over at Arbeiderpartiet har lagt saken død. Den konkrete saken gjelder oktoberbarna som klaget på asylavslaget til klageorganet Utlendingsnemnda (UNE). I en del av klagesakene hadde Utlendingsdirektoratet (UDI) henvist til internflukt, mens UNE vurderte asylsøkerens hjemsted som trygt. I stortingsvedtaket går det fram at det bare er personer som er henvist til internflukt som kan få ny behandling. Å bli henvist til internflukt betyr at utlendingsmyndighetene har vurdert hjemstedet til asylsøkeren for utrygt og at søkeren har et beskyttelsesbehov. De som har fått et vedtak fra UNE uten henvisning til internflukt får ikke søke på nytt.

– Stortingsflertallet besluttet at det skulle legges vekt på en rekke sårbarhetskriterier for denne gruppen. Ingen skulle sendes tilbake uten at de har pårørende eller nettverk. Arbeiderpartiet burde sagt klart ifra til den politiske ledelsen i Justisdepartementet at de 35 må få prøvd saken på ny. Det kan se ut som om regjeringen vil at færrest mulig skal få en ny vurdering, og det kan umulig være i samsvar med flertallsbeslutningen i Stortinget, sier Strand og legger til:

– Nå lever mange av afghanerne på gata i Paris. Det sier litt om hvor redde de er for å bli returnert til Afghanistan. Det er noe i vår vurdering som ikke holder.

Les også: 77 prosent av folket vil at oktoberbarna skal få bli

– Gir ikke opp

I fjor presset partiveteraner og ulike lokallag på for at Arbeiderpartiet skulle gå inn for å stanse returene av oktoberbarna og viste blant annet til sikkerhetssituasjonen i det krigsherjede landet. Tidligere utenriksminister Bjørn Tore Godal engasjerte seg sterkt i saken.

– Jeg oppfatter ikke at denne saken er ferdig på noen som helst måte. Vi har ikke tenkt å gi opp, sier Godal og legger til:

– All anstendighet og rimelighet tilsier at de 35 som ikke får en ny vurdering, skal håndteres på lik linje med de andre oktoberbarna. Det eneste de har gjort feil her i livet, er at de klaget på sitt vedtak. Her må man lytte til landets fremste eksperter på forvaltningsjuss. Redegjørelsen til justisministeren henger ikke på greip.

Han mener i likhet med Strand at Arbeiderpartiet har vært for passive i denne saken.

– Oppfølgingen har ikke vært tilfredsstillende, sier Godal.

Les også: 9 av 10 forsvant fra mottaket

Støtte fra professorer

Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus i offentlige rett ved Universitetet i Bergen, uttalte til NRK at vedtakene fra UNE inneholder en rekke saksbehandlingsfeil, noe UNE har benektet. Bernt mener UNE ikke kan treffe vedtak som er til skade for klagerne uten å begrunne det og at de må oppheves. Mads Andenæs, jusprofessor ved Universitetet i Oslo, er klar på at vedtakene fra UNE er brudd på forvaltningslovens regler og at personene det gjelder må få vurdert sine saker på nytt ut fra de nye sårbarhetskriteriene.

I midten av mars stilte Aps innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani spørsmål til justisministeren og ba om en vurdering av påstanden om at UNEs vedtak er i strid med forvaltningsloven.

– Justisministeren konkluderer med at det ikke har skjedd noe som er i strid med loven. Vi må forutsette at det justisministeren sier er korrekt. Vi kommer derfor ikke til å ta et nytt initiativ slik saken står nå, sier Gharahkhani.

Les mer: Aps asylforslag

Oktoberbarna

* Enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan som kom til Norge høsten 2015 og fikk midlertidig opphold fram til de ble myndige. I fjor fylte mange av dem 18 år og skulle sendes ut av landet til internflukt i hjemlandet.

* 14. november fattet Stortinget, mot Høyres og Frps stemmer, et vedtak som innebar at en del av oktoberbarna skulle få søknaden sin behandlet på nytt ut fra nye sårbarhetskriterier. Vedtaket gjaldt dem som var henvist til internflukt.

* Henvisning til internflukt betyr at utlendingsmyndighetene har vurdert asylsøkerens hjemsted som utrygt, men at søkeren kan sendes til et annet område i landet.

* Mange av de såkalte oktoberbarna klaget på asylavslaget til klageorganet Utlendingsnemnda (UNE). I en del av klagesakene, rundt 35, har UNE kommet fram til at asylsøkere som ble henvist til internflukt i det første vedtaket fra Utlendingsdirektoratet (UDI), kan returneres til hjemstedet. De som har fått avslag fra UNE med rekategorisering fra internflukt til utsendelse til hjemstedet får ikke ny behandling.

* Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) er rundt 200 personer omfattet av stortingsvedtaket fra i fjor. Det har kommet inn 234 søknader. Om lag halvparten, 113, ser ut til å oppfylle Stortingets kriterier for å få saken sin behandlet på nytt.

Saken er opprinnelig publisert på Dagsavisen.no

Populært