Nye Brexit-forhandlinger denne uka:

Lammekjøtt kan gi den første enigheten i kronglete Brexit-forhandlinger

LAMMEKJØTT: Beitende lam ved foten av Isabel-fjellet i New Zealand utgjør en så stor hodepine for EU, at de kan være villige til å inngå en tidlig Brexit-avtale med Storbritannia om fordeling av importkvoter på landbruksvarer.
LAMMEKJØTT: Beitende lam ved foten av Isabel-fjellet i New Zealand utgjør en så stor hodepine for EU, at de kan være villige til å inngå en tidlig Brexit-avtale med Storbritannia om fordeling av importkvoter på landbruksvarer. Foto: Rob Griffith / AP

EU frykter WTO-trøbbel så sterkt, at de trass i sine forhandlingsprinsipper kan komme til å gå med på en Brexit-avtale med britene denne uka om fordeling av importkvoter på landbruksvarer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva er importkvoter i WTO?

Importkvoter, det vil si tallfestede kvoter på import av bestemte varer til lavere toll enn vanlig, er en av de viktige måtene avtalene i Verdens handelsorganisasjon WTO, sørger for økt markedsadgang, altså handel, på tvers av landegrensene.

På vareslag der land og unioner som Norge og EU har betydelig tollvern, forplikter WTO-avtalene til å ta inn visse kvoter av bestemte varer til lav eller ingen toll. Det engelske faguttrykket for dette er Tariff Rate Quotas, TRQ.

Landbruksvarer er ett område der importkvotene er viktige for omfanget av handelen.

EU har som tollunion forpliktet seg i WTO til felles tollkvoter for import samlet for de 28 medlemslandene. Spørsmålet er hva som skjer når Storbritannia, som er avtaker av en stor del av denne importen, forlater EU.

Klokka 17 mandag går startskuddet for tredje runde i forhandlingene mellom EU og Storbritannia om betingelsene for britenes utmelding, og forholdet etterpå.

På forhånd har EUs sjefforhandler Michel Barnier gjort klart at det ikke blir noe resultat før tre hovedpunkter er avklart:

Kostnadene ved skilsmissen, rettighetene til EU-borgere i Storbritannia og hvordan grensen skal kontrolleres mellom Irland, som er medlem av EU, og Nord-Irland som jo blir utmeldt som følge av Brexit.

Men på ett punkt kan det hende at EU ser seg tjent med å komme fram til noe allerede denne uka, påpeker nettstedet Politico:

Lammekjøtt.

Store dragkamper i vente i WTO

Det vil si, ikke bare lammekjøtt, men en rekke andre landbruksvarer som EU importerer og eksporterer til lav eller null i toll, etter avtaler i Verdens handelsorganisasjon WTO, om importkvoter (se faktaboks).

Bak begrepet «importkvoter» ligger så tøffe økonomiske realiteter for næringslivet i både eksportør- og importørland, at EUs sjefforhandler Michel Barnier - trass i betingelsene han til nå har satt - skal være villig til å inngå en avtale med Storbritannia denne uka.

Ellers kan EU risikere store konfliktsaker i WTO. Der kan eksportørland som har en viss kvote til EU, for eksempel New Zealand med omfattende kvoter på lammekjøtt, reise tvistesaker med anklage om at deres kvote for eksport med lav toll til EU blir redusert, dersom EU velger å redusere tollkvotene når Storbritannia går ut.

Omvendt:

Dersom EU, for å unngå trøbbel i WTO, velger å beholde dagens kvoter også etter at den betydelige avtakeren Storbritannia har forlatt dem, må de fordeles på de gjenværende 27 medlemslandene og danke ut produksjonen der.

Les også: Britene vil ha fortsatt åpen grense til Irland

«Det sterkeste presset»

WTOs nå pensjonerte ekspert på handel med landbruksvarer, Peter Ungphakorn, har i en utredning for Overhuset i det britiske parlamentet påpekt alle fallgruvene for EU og Storbritannia etter Brexit.

Bak alle de tekniske formuleringene, skjuler det seg knallharde interessekonflikter.

«Tollkvoter er frontlinjen i kampen mellom eksportører med offensive interesser og importmarkeder med defensive interesser. De er på produkter der eksportørene kjemper hardest for markedsadgang, og importerende land som er under det sterkeste innenlandske presset for å beskytte sine produsenter.», skriver han (ABC Nyheters oversettelse fra engelsk).

Les også: Opposisjonspartiet Labour går inn for «myk» Brexit.

Uro på kryss og tvers

Innad i Storbritannia er uroen også stor for å miste import av råvarer til lav toll, ikke minst i næringsmiddelindustrien organisert i Food and Drink Federation.

Samtidig er britiske eksportører av landbruksvarer urolige for å miste tollkvoter i andre land, slik at eksporten deres blir ulønnsom.

Ungphakorn og andre eksperter som uttaler seg til Overhuset, påpeker at EU og britene kan vente seg forsøk fra eksportørland i WTO på å benytte anledningen til å kreve mer enn dagens kvoter fordelt på de to partene for å gå med på en løsning.

Professor Alan Swinbank påpeker blant annet hvordan Australia kan ventes å reagere:

«Hvordan disse tollkvotene blir fordelt mellom EU og Storbritannia, har enorm betydning for noen av deres (Australias, red. anm.) interesser. De kan finne ut at noe av omfordelingen ikke er i deres interesse.» (ABC Nyheters oversettelse).

Som om ikke alle disse problemene er nok, påpeker Peter Ungphakorn følgende:

Hva så med tollkvoter mellom EU og Storbritannia etter atskillelsen? Skal de være innenfor eller i tillegg til de eksisterende kvotene? Hvis de skal tas innenfor dagens rammer, vil det gå utover motpartene i WTO.

Kort og godt: En løsning på tollkvoteproblemene er av felles interesse for både EU og Storbritannia.

Personvernpolicy