111 ordførere i opprop mot kommunesammenslåing

Kommunalminister Jan Tore Sanner får flengende kritikk i et opprop som 110 ordførere, deriblant to fra Høyre, har undertegnet.
Kommunalminister Jan Tore Sanner får flengende kritikk i et opprop som 110 ordførere, deriblant to fra Høyre, har undertegnet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

110 ordførere og én fylkesordfører har underskrevet et opprop som tar kraftig avstand fra kommunereformen. Blant dem er to fra kommunalminister Jan Tore Sanners eget parti, Høyre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det eneste partiet som ikke er representert i oppropslisten er Fremskrittspartiet, skriver Klassekampen. Ordførere fra Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Kystpartiet, Høyre og lokale lister har signert oppropet, som Lokalsamfunnsforeningen står bak.

– Ordførerne timer dette dårlig ved å gå ut med dette midt i valgkampen. De kunne heller ha kommet med dette i vår, da saken var oppe i Stortinget, sier generalsekretær Lars Arne Ryssdal i Høyre.

Han sendte 18. august et brev til alle Høyres ordførere der han advarte mot å skrive under: «Oppropet går rett ut mot Stortingets vedtak om kommunereformen som er bredt forankret i Høyre, og det går i mot landsmøtevedtak i vårt parti, slik at det ikke er noe grunnlag for å skrive under på det, uavhengig av hvordan prosessen går i egen kommune», het det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyre-ordførerne Harald Adolfsen i Værøy og Marthon Skårland i Bjerkreim har ikke latt seg skremme av brevet. De er kritiske til kommunereformen, men frykter tvangssammenslåing.

– Ja, jeg ser for meg at reformen kan ende i tvang. Eller frivillig tvang, ved at tilskuddene til små kommuner blir strupt inn, sier Skårland og legger til at han er imot hele kommunereformen som idé.

De to Høyre-ordførerne stiller seg bak kritikken i oppropet. Der nevnes blant annet for korte frister for kommunene, for mye makt til fylkesmennene og frykt for at småkommunene får trangere økonomi, skriver Klassekampen.