– Jeg har så langt ikke hatt mandat til å tilkjennegi noe standpunkt når det kommer til skyldspørsmålet. Det gjelder fortsatt, sier advokat Marius Dietrichson til NTB.
Han forsvarer mannen som tirsdag møter i Oslo tingrett for å svare for en tiltale for grov terrorhandling etter masseskytingen i Oslo sentrum 25. juni for halvannet år siden. To personer mistet livet og ni andre ble skuddskadd da Zaniar Matapour (44) tok opp to skytevåpen og åpnet ild utenfor utestedene Per på Hjørnet og London Pub.
London Pub er populært blant skeive. Det som i tiltalen oppgis å være en terrorhandling – som ble begått «i den hensikt å skape alvorlig frykt» – settes i sammenheng med at skytingen fant sted i samme tidsrom som Oslo Pride gikk av stabelen. Skytingen skjedde natten før Pride-paraden skulle gå gjennom Oslos gater.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen store skeive festivalen Pride kulminerer hvert år med paraden, som går fra Grønland og gjennom sentrumsgatene til Rådhusplassen. Festivalen Oslo Pride går over 8 dager i slutten av juni.
– Hovedspørsmålene i saken vil være om han hadde terrorhensikt, slik at terrorbestemmelsen kommer til anvendelse, og om han var tilregnelig da han begikk handlingen, sier statsadvokat Sturla Henriksbø til NTB.
Matapour hadde kort tid før masseskytingen sverget troskap til ekstremistgruppa IS, ifølge tiltalen. Til sammen avfyrte han 18 skudd før han forsøkte å løpe fra stedet. Det 19. skuddet gikk av i basketaket da sivile var i ferd med å overmanne ham. «Han skjøt med våpnene mot personer som befant seg utenfor nevnte serveringssteder, og mot personer som forsøkte å flykte eller gjemme seg. Flere skudd gikk gjennom vinduene til London Pub», heter det i tiltalens gjerningsbeskrivelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenKåre Arvid Hesvik og Jon Erik Isachsen, som begge befant seg på uteserveringen på Per på Hjørnet, ble skutt og drept i angrepet. Ifølge tiltalen ble Hesvik truffet av fire skudd, mens Isachsen ble truffet av ett skudd.
Påtalemyndigheten varsler at det kan bli aktuelt å be om at Matapour dømmes til forvaring hvis retten mener han var strafferettslig tilregnelig. Statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås understreker overfor NTB at hun og Henriksbø så langt ikke har konkludert med hvorvidt forvaringsstraff er riktig i denne saken.
Til sammen befant det seg minst 560 personer ved og i området rundt de to utestedene den aktuelle lørdagsnatten. 266 personer har status som fornærmet når hovedforhandlingen starter i terrorsalen i Oslo tinghus. Retten skal høre flere skadde og fornærmede de to første ukene, før Matapour selv skal få muligheten til å forklare seg før retten tar påskeferie.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan har så langt verken avgitt forklaring til politiet, samarbeidet med de sakkyndige som har undersøkt hans mentale helse, eller formidlet til offentligheten hvordan han stiller seg til skyldspørsmålet. Går det slik Dietrichson antyder, vil offentligheten heller ikke i forbindelse med rettssaken få høre tiltaltes egen forklaring rundt hendelsen og ikke minst motivet for handlingene.
– Jeg har formidlet hans standpunkt til retten om at han ikke ønsker å forklare seg. Han har ikke grunngitt dette noe nærmere, sier forsvareren.
Artikkelen fortsetter under annonsenSentralt i bevisførselen, sett fra forsvarerens side, er blant annet om og eventuelt hvordan Etterretningstjenesten har påvirket handlingene og hendelsesforløpet. Det er kjent at E-tjenesten under dekke var i hyppig kontakt med en person som hadde kunnskaper om et forestående terrorangrep. I ettertid er det klart at angrepet det ble chattet om, etter alt å dømme var masseskytingen i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsenDietrichson vil problematisere dialogen og om den kan ha tilskyndet hendelsen på noen måte eller andre måter ha «virket inn på handlingen».
– Saken reiser flere spørsmål, ikke bare om han forholdt seg slik som beskrevet i tiltalen. Den dreier seg også om spørsmålet om tilregnelighet, sier Dietrichson.
De sakkyndige – to psykologspesialister og en psykiatrispesialist – er delt i spørsmål om Matapour var tilregnelig på handlingstidspunktet. En tidligere psykiatrisk diagnose og hans mentale helse har vært tema i forbindelse med juridiske prosesser Matapour har vært involvert i.
Psykologene Pål Grøndahl og Knut-Petter Sætre Langlo, samt psykiater Synne Sørheim, startet sitt arbeid i juli 2023 med vurderinger av om Matapour var strafferettslig tilregnelig.
Sørheim mener Matapour var utilregnelig som følge av en sinnslidelse hun mener han har. Grøndahl og Langlo mener Matapour har to personlighetsforstyrrelser, men konkluderer likevel med at han var tilregnelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De rettspsykiatriske sakkyndige har hatt en krevende jobb da Matapour i liten grad har ønsket å samarbeide med de sakkyndige. Matapour var i fjor høst til tvungen observasjon i Bergen fengsel, het det i en uttalelse fra Oslo-politiet da terrortiltalen ble offentliggjort.
Påtalemyndigheten har ikke konkludert i spørsmålet. Det er til sjuende og sist retten, basert på bevisførselen og hvordan tiltalte framstår i retten, som fatter den endelige konklusjonen.
