Jernbanen samstemte: De neste tolv årene kan være avgjørende

– Jernbanen er uten tvil en del av svaret på de utfordringene samfunnet står overfor, sa Knut Sletta, jernbanedirektør i Jernbanedirektoratet under et arrangement i forbindelse med Arendalsuka onsdag.

Jernbanedirektør Knut Sletta. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: Terje Pedersen / NTB

Jernbanen ønsker å bli tydelig prioritert i Nasjonal transportplan (NTP) for 2025-2036. Det var det ingen tvil om da bransjen møttes under Arendalsuka for å diskutere jernbanens framtid i et 50– til 100-års perspektiv. Flere av aktørene pekte på nettopp den neste NTP-perioden som avgjørende for å få modernisert både gods– og persontransporten på skinnene.

– Vi vet ikke hvordan samfunnsbildet vil se ut om 50 til 100 år, men vi vet at toget må være en viktig del av dette. Investeringene vi gjør i dag legger grunnlaget for hvordan fremtidens jernbane blir, sa jernbanedirektøren videre.

Han opplyste at av dagens totale samferdselsbudsjett på om lag 80 milliarder kroner, så brukes drøyt 30 milliarder av dem på jernbanen. Samtidig har regjeringen signalisert at de økonomiske rammene vil være for strammere i neste NTP.

Bane Nor ser for seg ny bru etter brukollapsen ved Ringebu

LES SAKEN

Bane Nor: Et must for neste NTP

– Det er mange forutsetninger for å få god driftsstabilitet. Det viktigste nå er å komme godt ut fra hoppkanten nå de neste 12 årene med den neste NTP-perioden. Det vil gi oss en flying start de neste 50 årene. Det motsatte er å komme litt sakte ut fra hoppkanten og lande på kulen, sa Henning Bråtebæk, konsernsjef i Bane Nor.

– Det å ha tilstrekkelig vedlikehold og fornyelse av infrastrukturen er et must for å få færre feil, forklarte han.

Han påpekte at de som hadde tatt toget fra Oslo til Arendal dagen i forveien brukte 7-8 timer som følge av en kontaktfeil på nettet.

– Det er ikke en god kundeopplevelse. Det er ikke bra.

– Pendlerne etterspør forutsigbarhet. Får vi bort mye av forsinkelsestimene vil vi få bedre punktlighet og regularitet. Da øker også tilliten fra passasjerene, sa han.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Henning Bråtebæk i Bane Nor etterlyser mer penger til vedlikehold. Her fra tidligere i uka da han fortalte om skadene etter ekstremværet Hans til Statsminister Jonas Gahr Støre og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård på Leirsund. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

70 år gamle anlegg

Bane Nor-sjefen forklarte at vedlikeholdsbehovet for jernbanen vil fortsette å stige som følge av etterslep fra tidligere år.

– Både på Hovedbanen, Østfoldbanen, Dovrebanen og Bergensbanen er det anlegg som er over 70 år gamle. De er slitt etter lang tids bruk og trenger å byttes.

– Vår anbefaling er å få en drifts- og vedlikeholdsbevilgning som ikke gjør at vi får en ytterligere forringelse av infrastrukturen vår. Gevinsten vil være en vesentlig bedre driftsstabilitet, sa han og pekte på at de forventet en 30 prosent reduksjon i innstillinger og forsinkelsestimer om de kommer ajour på vedlikeholdet.

– Tar vi bedre vare på infrastrukturen nå, slipper vi enda større utgifter på sikt.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Flommen i Lågen skapte store skader på jernbanebrua ved Ringebu. Jernbanen sier de trenger mer penger til vedlikehold for at det ikke skal bli enda mer etterslep. Foto: Bane NOR / NTB

– Essensielt for å ikke drepes av kø

– For at byene våre skal fungere logistikkmessig, er det helt essensielt at vi ikke skal drepes av kø, sa Gro Bakstad, konsernsjef i Vy.

Gro Bakstad, konsernsjef i Vy. Foto: Heiko Junge / NTB

– Vi støtter helhjertet forslagene om prioritering med økt satsing på vedlikehold og fornyelse som er helt nødvendig for å sikre driftssikkerhet. Det viktigste for kundene er at toget kommer og går når det skal, sa Bakstad.

Hun har bitt seg merke i at regjeringen har varslet at de økonomiske rammene for NTP er strammere enn før for jernbanesektoren og ønsker at staten skal flytte penger fra mer klimafientlige transportmetoder for å nå jernbanens behov.

– Prioriteringene i transportpolitikken har over tid bidratt til lengre avstand fra klimamål, nullvekstmål og mål om godsoverføring fra vei til bane og sjø.

Toget var 40.000 timer forsinket i 2022

LES SAKEN

Vil flytte penger fra vei

Hun pekte på at investeringer i økt kapasitet for fly, bil og lastebil, ikke overraskende, har ført til økt vekst i nettopp disse transportformene.

– Konsekvensen er stadig økende avgifter og tiltak som bompenger og parkeringsbegrensninger i bykjerner for å begrense bruken av den samme kapasiteten man har brukt store summer på å bygge opp, påpekte hun.

– Skal vi egentlig fortsette sånn? For å nå målene, må investeringene og virkemidlene dreies fra tiltak som reduserer måloppnåelse til tiltak som øker måloppnåelse. Vi mener derfor at prioriteringene må tas på tvers av sektorer og ressursene flyttes fra vei til jernbane for å sikre denne måloppnåelsen.

– Vi må ha en ambisjon at folk og gods velger toget mellom de største byene i Norge og Norden, der både avstand og trafikkgrunnlag egentlig tilsier tog fremfor fly. En økt ramme kan gi rom for investeringer som gjør jernbanen i stand til å ta markedsandeler fra fly, avsluttet hun.

Se video: Skulle ta selfie: Fikk hjertestans

Ståle Nistov i Flytoget anbefalte å rette blikket lengre enn egen skinnegang.

– Vi er en del av et større kollektivsystem. Jeg savner at vi tar inn over oss helheten på transport. Jernbanen er gammel teknologi, som er ekstremt rigid. Den er veldig bra når den fungerer, men vi må tenke oss at det kan være andre transportmidler som er bedre enn tog på andre typer transport, påpekte Flytoget-sjefen.