Menneskerettsdirektør om Bredtveit kvinnefengsel: – Svært alvorlig situasjon

– I samtlige årsmeldinger siden NIM ble etablert, har vi pekt på utfordringer i norske fengsler, og i år er dessverre intet unntak. For øyeblikket er det situasjonen i Bredtveit kvinnefengsel som er mest kritisk, sier direktør Adele Matheson Mestad i NIM til NTB.

Hun ber nå myndighetene ta tak i den prekære situasjonen på Bredtveit kvinnefengsel.

– Slik som situasjonen er i kvinnefengselet akkurat nå, er det en fare for liv og helse. Sivilombudet har etter besøk nylig pekt på at det er «kritiske og livstruende» forhold. Slik kan vi ikke ha det, og her må man sette inn både akutte og langsiktige tiltak, sier Mestad.

– Opprører meg

– Rundt 80 prosent av selvskadingen i norske fengsler blir begått av kvinner, selv om de utgjør under 6 prosent av det totale antallet innsatte. Dette er ordentlig ille, og det opprører meg, sier Mestad.

Hun viser til at i 42 av 43 tilfeller av beltebruk i norske fengsler i 2022, er det kvinner som blir utsatt for det inngripende tiltaket.

– Den kasteballen mellom psykiatri og fengsel som mange av de sykeste fangene opplever, gjenspeiler saker i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) hvor stater blir felt for brudd på forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling. Situasjonen for de kvinnelige innsatte er svært alvorlig, sier Mestad.

I tillegg ble hele 57 av 88 selvmordsforsøk i 2022 utført av kvinnelige innsatte, det vil si 65 prosent.

– Det var 18 selvmordsforsøk i desember alene i norske kvinnefengsler. Enten må soningsforholdene og helsetilbudet bedres, eller så må man vurdere om disse i det hele tatt er soningsdyktige, sier Mestad.

Dårlig tilbud for de sykeste

Mestad syns situasjonen har eskalert de siste årene og kaller hele situasjonen «uverdig».

– Dette er diskriminerende og utgjør en alvorlig risiko for menneskerettsbrudd, understreker direktøren i NIM.

Hun peker på en lang rekke utfordringer for kvinnelige fanger, som fengsling langt hjemmefra og generelt dårlige soningsforhold.

– Staten må sikre likeverdige og gode soningsforhold. Det bør blant annet etableres en forsterket fellesskapsavdeling for de sykeste kvinnene, slik man etter hvert har fått på plass for mennene i Ila fengsel.

– Uten kompetanse, tilstrekkelig antall ansatte, egnet bygningsmasse og tilstrekkelige ressurser, får ikke de innsatte det tilbudet de har krav på, slår NIM-direktøren fast.

Den akutte situasjonen på Bredtveit er også skadelig for de ansatte, understreker hun.

Statsråden: – Forholdene på Bredtveit er ikke bra nok

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) har ikke ønsket å stille til intervju i denne saken, men henviser til en pressemelding departementet sendte ut 23. mars. Der slås det fast at forholdene på Bredtveit er ikke bra nok og ikke har vært det på mange år.

– Selvmordet for snart to uker siden kommer på toppen av årevis med lav bemanning og for dårlige bygningsmessige forhold. Jeg har bedt Kriminalomsorgsdirektoratet gjøre akutte tiltak for å bedre forholdene på Bredtveit og vurdere større endringer på lengre sikt, sier Mehl i pressemeldingen.

Hun viser til Sivilombudet, som i en årrekke har påpekt at kvinner har dårligere soningsforhold enn menn.

Sivilombudet: Behov for raske tiltak

– Da vi besøkte Bredtveit fengsel for et par uker siden, fant vi at det er høy risiko for krenkelse av forbudet mot umenneskelig behandling og retten til liv. Staten har et særlig ansvar for å ivareta innsatte i fengsel og har en plikt til å arbeide aktivt for å forebygge selvmord, sier sivilombud Hanne Harlem til Dagsavisen.

Sivilombudet mener at det er behov for å iverksette tiltak raskt for å hindre at liv går tapt, og for å sikre at alle innsattes mest grunnleggende behov og rettigheter sikres.

– Vi er svært bekymret for den omfattende bruken av isolasjon og belteseng overfor innsatte som fengselet vurderer å være i risiko for å skade seg selv eller ta sitt eget liv. Denne bruken av isolasjon og sterkt inngripende tvang kan på sikt undergrave arbeidet med å forebygge selvmord, sier Harlem.