Med unntak av Rødt mener partiene på Stortinget at det er riktig å forsyne Ukraina med våpen og annen militærhjelp. Noen snarlig løsning på krigen er det ingen som ser. Foto: AP / NTB Foto: NTB
Liten Ukraina-optimisme på Stortinget
Russland gir neppe slipp på okkuperte områder i Ukraina, og det er også tvilsomt om de kan tvinges ut ved hjelp av militærmakt, tror norske politikere.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det er dessverre lite sannsynlig at Moskva vil gå med på Ukrainas helt legitime krav om at Russland må trekke seg helt ut av hele Ukraina, inkludert de ulovlig annekterte områdene, mener Ine Eriksen Søreide i Høyre.
Høyres utenrikspolitiske talsperson Ine Eriksen Søreide frykter at krigen i Ukraina kan bli langvarig og viser til president Vladimir Putins manglende aksept av Sovjetunionens oppløsning. Foto: Javad Parsa / NTB
Den oppfatningen deles av de øvrige partiene på Stortinget, viser en rundspørring NTB har gjort blant partienes utenrikspolitiske talspersoner.
– Det fremstår som lite realistisk på kort sikt. Men hvordan slagmarken vil fortone seg fremover, er høyst usikkert, sier Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust.
– Det er svært urealistisk, men også en militær gjenerobring av Krim-halvøya vil kunne være krevende for Ukraina på sikt. En såret bjørn kan fort bli en slagbjørn, og da kan en militær seier fort bli en Pyrrhosseier, mener Christian Tybring-Gjedde i Frp.
– Helt urealistisk, sier Marit Arnstad i Senterpartiet. Dag-Inge Ulstein i KrF er av samme oppfatning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det virker lite trolig at dagens russiske regime vil gå med på en full tilbaketrekning, sier han.
Vil kunne endre seg
– Jeg tror ikke Putin vil gå med på tilbaketrekning fra okkuperte og annekterte områder, sier Venstres Guri Melby, som derfor understreker viktigheten av at Norge og andre vestlige land fortsetter våpenstøtten til Ukraina.
Ingrid Fiskaa i SV legger også vekt på viktigheten av militærhjelp.
– Hva som er realistisk, vil kunne endre seg over tid. Russlands vilje til å trekke seg tilbake vil både bli påvirket av situasjonen på bakken og av andre faktorer, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRødts Bjørnar Moxnes vil heller ikke helt utelukke muligheten for russisk tilbaketrekning.
– Hva Putin-regimet kommer til å gå med på, er vanskelig å spå, sier Moxnes.
Militær seier
Mens de færreste tror at president Vladimir Putin frivillig vil gi slipp på de okkuperte områdene, er partiene delt i synet på om de russiske styrkene kan beseires militært.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Før eller siden ender alle kriger ved et forhandlingsbord, men det er vanskelig å se en forhandlingsvei ut av denne krigen på det nåværende tidspunktet, sier Senterpartiets utenrikspolitiske talsperson Marit Arnstad. Foto: Ali Zare / NTB
– Ganske urealistisk, sier Senterpartiets Marit Arnstad.
– Det avhenger av flere faktorer, ikke minst støtten Ukraina får fra utlandet, tror Aps Åsmund Aukrust.
– Om ikke Ukraina lykkes med å gjenerobre alle okkuperte områder, kan landet med vestlig våpenhjelp kanskje gjenerobre noen av disse områdene, tror Høyres Ine Eriksen Søreide.
Dag-Inge Ulstein i KrF tror også at flere områder kan gjenerobres med vestlig militærstøtte.
– Samtidig virker det lite realistisk med en full militær seier på kort eller mellomlang sikt, sier han.
Kan bli tvunget
Venstres Guri Melby tror derimot at de russiske styrkene «kan bli tvunget» ut av okkuperte områder, og Christian Tybring-Gjedde i Frp utelukker heller ikke full ukrainsk seier.
– Men det forutsetter naturligvis at Russland ikke velger å bruke masseødeleggelsesvåpen, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Kriger kan vinnes på slagmarken, men det kan være vanskeligere å vinne freden, legger Tybring-Gjedde til.
Verken SVs Ingrid Fiskaa eller Rødts Bjørnar Moxnes ønsker å si noe om sannsynligheten for ukrainsk seier på slagmarken.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De med større militær ekspertise får uttale seg om hva som er realistisk å oppnå, sier Moxnes.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Verken Russland eller Ukraina vil erkjenne hvor mange soldater de har mistet i krigen. Her bæres en ukrainsk soldat til graven i Kyiv 27. desember. Foto: AP / NTB
Stor forståelse
President Volodymyr Zelenskyj utelukker fredsforhandlinger før alle russiske styrker er ute av Ukraina, inkludert Krim-halvøya som ble annektert i 2014. Det er en holdning norske politikere har stor forståelse for.
– Det er klokt av Zelenskyj å nekte å forhandle med en okkupasjonsmakt, sier Guri Melby.
– SV mener det må være opp til ukrainerne selv å vurdere når og på hvilket grunnlag forhandlinger kan skje, sier Ingrid Fiskaa.
Ine Eriksen Søreide, Åsmund Aukrust og Marit Arnstad er helt enige.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er svært uklokt å lansere noen form for kompromisser før forhandlinger eventuelt blir aktuelt, sier Aukrust.
Bjørnar Moxnes minner om at FNs sikkerhetsråd har pålagt verdenssamfunnet å jobbe for en fredelig løsning i Ukraina.
– Rødt mener Norge aktivt må følge opp dette, uten at det misbrukes til å presse Ukraina til forhandlinger på okkupantens premisser, sier han.
Stoler ikke på
Putin har gjentatte ganger invitert Ukraina til forhandlingsbordet, men Søreide advarer mot å stole på ham.
– Den måten Russland hittil har agert på, gjør det også nærmest umulig å ha tillit til russiske intensjoner, sier hun.
Dag-Inge Ulstein advarer også.
– Det er høyst forståelig og et resultat av tidligere erfaringer når Ukraina frykter at en forhandlingsløsning nå bare vil være et mellomspill før Russland angriper igjen, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Blir langvarig
På spørsmål om hvordan de ser på utsiktene til fred er det lite optimisme å spore hos norske politikere.
– Jeg er redd denne krigen vil vare lenge. Det er fordi Russlands krig i Ukraina allerede har vart i snart ni år, og fordi begrunnelsen for krigen er historie, imperialisme og Putins manglende aksept av Sovjetunionens oppløsning, sier Søreide.
Tybring-Gjedde tror også at det går mot «en utmattelseskrig», og det samme gjør de øvrige partienes utenrikspolitiske talspersoner.
– Vi må være forberedt på at denne krigen vil ta lang tid, sier Aukrust.
– Før eller siden ender alle kriger ved et forhandlingsbord, men det er vanskelig å se en forhandlingsvei ut av denne krigen på det nåværende tidspunktet, sier Arnstad.
Melby tror også krigen vil ende med en forhandlingsløsning, og det samme gjør Ulstein.
– Reelle forhandlinger krever at det russiske regimet legger bort sine oppblåste imperie-visjoner, sier han.
