Miljøorganisasjoner kritiske til samarbeid om gasskraftverk og hydrogen

Den tyske visestatsministeren Robert Habeck og statsminister Jonas Gahr Støre etter at Norge og Tyskland torsdag inngikk en omfattende avtale om bruk og utvikling av naturgass og hydrogen.
Den tyske visestatsministeren Robert Habeck og statsminister Jonas Gahr Støre etter at Norge og Tyskland torsdag inngikk en omfattende avtale om bruk og utvikling av naturgass og hydrogen. Foto: Ole Berg-rusten / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Miljøorganisasjoner ser positivt på sterkere samarbeid for å redusere CO2-utslipp, men er skeptiske til Equinors planer om å bygge gasskraftverk i Tyskland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Equinor og det tyske energiselskapet RWE sier de skal samarbeide om å erstatte kullkraftverk med gasskraftverk som også kan drives av hydrogen. På sikt planlegger de også en rørledning mellom Norge og Tyskland for nitrogen produsert ved bruk av norsk gass.

Fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet tror planene vil bidra til å forlenge olje- og gassalderen og forsinke overgangen til fornybar energi.

Bellona er skeptisk til løsningen som er forhandlet fram. Fagsjef Christian Eriksen er betinget positiv til nyheten som ble offentliggjort av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og den tyske visestatsministeren Robert Habeck, som er på besøk i Norge. Eriksen reagerer på at Equinor i 2023 går inn for å bygge kraftverk hvor det skal brennes norsk naturgass uten noen form for CO2-rensing. At kraftverkene, når teknologien er på plass, skal kunne bygges om til å brenne hydrogen, ser han heller ikke på som den mest miljøvennlige løsningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er en vesentlig risiko for at disse kraftverkene vil brenne naturgass i overskuelig framtid. Det er rimelig å anta at hydrogen bare vil spille en relativt liten rolle, sier Eriksen.

– Negativ på sikt

Equinor skal etter planen sette i gang storstilt produksjon av såkalt blått hydrogen ved hjelp av naturgass i Norge etter hvert, og da skal CO2-en deponeres under bakken.

Schlaupitz tror imidlertid en eventuell positiv effekt for klimaet av omleggingen som er annonsert, i beste fall vil være midlertidig – selv om naturgass, selv uten CO2-rensing, er mindre klimaskadelig enn kull.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Miljøeffekten vil mest sannsynlig bli negativ på sikt. Tyskland satser på fornybar energi, og når de legger opp til at Norge skal forsyne verden med olje og gass lenge etter at Tyskland har forlatt denne formen for energi, sier Schlaupitz.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Viktig med blått hydrogen

I Bellona mener fagsjef Eriksen at det vil være et bedre alternativ å bruke nytt hydrogen, produsert med karbonfangst til å erstatte det hydrogenet som brukes i industrien i dag. Dette er hydrogen som blir framstilt uten noen form for miljøtiltak.

– Blått hydrogen kan bli kjempeviktig til dette, sier Eriksen.

Når det gjelder bruk av grønt hydrogen framstilt av strøm fra havvind som brensel i kraftverk, mener Bellona det vil være ufornuftig å brenne det.

– Det å brenne hydrogen for å lage energi er den mest ineffektive måten å bruke hydrogenet på. Strøm fra havvind bør i størst mulig grad brukes til direkte elektrifisering, sier Eriksen.

– Et alibi

Selv om det er gass som kan erstatte kull i Tyskland, tror Naturvernforbundet også at en økt gassutvinning i praksis vil føre til at det i tillegg utvinnes mer olje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange steder på sokkelen er det både olje og gass som kommer opp. Man bruker gass som alibi for petroleumsutvinning, men drar med olje inn i energimiksen, sier Schlaupitz.

Hydrogen kan produseres både ved hjelp av naturgass og fornybar energi, fra for eksempel vindkraft. Schlaupitz gjør det klart at han og Naturvernforbundet ikke støtter produksjon ved hjelp av gass.

Gasskraftverk i 2028–2029

På en pressekonferanse tidligere torsdag, hvor blant andre statsminister Jonas Gahr Støre og Tysklands visestatsminister Habeck deltok, ble planene om rørledning og nye gasskraftverk lagt fram.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) var også til stede og sa da at gasskraftverkene er ventet å kunne tas i bruk i 2028–2029. Gassrørledningen blir anslått å stå ferdig rundt 2030.