Det regner bomber mens Sander er på jobb i Ukraina

Sander Sørsveen Trelvik (21) er oppvokst i Brøttum, en liten bygd utenfor Lillehammer. Han bor på Skedsmokorset, og jobber som miljøarbeider i Oslo i påvente av lærlingplass som ambulansesjåfør.

Denne uken kom han hjem fra Ukraina , hvor han jobber frivillig som medic og ambulansesjåfør. Siden Russland invaderte Ukraina i februar, har Trelvik tilbrakt tre måneder i det krigsherjede landet.

– Hadde jeg hatt muligheten, hadde jeg vært der lengre, sier Trelvik til ABC Nyheter.

For å få tid til å hjelpe dem som trenger det i Ukraina, tar 21-åringen ubetalte permisjoner fra jobben sin i Norge. Nå er han hjemme for å jobbe og spare opp mer penger, før planen er å dra tilbake så fort som mulig.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Mens Trelvik er ute i felten og jobber, smeller det rundt ham. Eksplosjoner, og usikkerheten om at du kan bli truffet av en missil når som helst, er blitt en del av hverdagen. Foto: Str / AFP/NTB

– Ukrainerne har troa på at de skal klare det

I løpet av sine tre måneder i det krigsherjede landet, har Trelvik jobbet i både Kyiv og ved frontlinjene i Donetsk.

Den andre gangen nordmannen befant seg i Ukraina, var han sikker på at Russland kom til å komme ennå nærmere målet sitt. Trelvik opplevde at Ukraina slet. Han så at hæren var sliten. De hadde lite å gå på, og slet både med seg selv og ammunisjon.

Dette var en måned før den ukrainske motoffensiven ble satt i gang for fullt.

– Det var veldig mye angrep fra russisk side, forklarer Trelvik.

Da han kom tilbake i slutten av august, var situasjonen en annen. Nå var det Russland som slet, og Ukraina presset imot.

– Det var gøy å være vitne til. Nå var det synlig at sivilbefolkningen og militæret ser fremover. De har troa på at de skal klare dette. Du ser at de begynner å få mer mot, sier Trelvik.

Video: Sander Trelvik (21) redder liv i Donetsk

Det regner bomber på jobb

Arbeidsdagene i Ukraina er svært varierte, men de starter som regel rundt seks om morgenen og pågår til tolv, ett eller to om natten.

Mens Trelvik er ute i felten og jobber, smeller det rundt ham. Eksplosjoner, og usikkerheten om at du kan bli truffet av en missil når som helst, er blitt en del av hverdagen.

– Uansett hvor man er i landet, kan det smelle. Man hører ikke så mye på dagen. Russerne angriper mest om natten, sier Trelvik.

De tingene jeg har sett, er noe ingen burde oppleve.

Den siste måneden har han jobbet i frontlinjene i Donetsk. Her er det annerledes. Her smeller det dagen lang.

– Man blir vant med å jobbe i de omstendighetene. Det er så klart spesielt å holde på med en pasient samtidig som det smeller en missil rett ved deg, men vi reagerer ikke så mye på det lenger, forklarer han.

21-åringen mener selv at han ikke er negativt preget av alt han har sett, hørt og opplevd i Ukraina. Likevel, hvis han hører det smeller her hjemme i Norge, er han på vakt.

– For ikke så lenge siden var det noe fyrverkeri som gikk av rett ved meg. Med en gang jeg hører smellet, er det rett i beredskapsmodus, hvor jeg tenker at noen er skadet og at jeg må hjelpe.

Putin varsler «delvis mobilisering»

LES SAKEN

Hotellet blåst i filler

Trelvik forteller at det bare er tilfeldigheter som gjør at han ikke har blitt truffet ennå. Han har jobbet med flere kollegaer som har blitt truffet, og han har selv vært veldig nære. Før Ukrainas offensiv i Kherson, var Trelvik på oppdrag i havnebyen Mykolaiv sør i Ukraina.

– Rett etter vi dro ut på oppdrag, ble hotellet vi lå og sov på bombet, i tillegg til et sykehus vi hadde vært og hentet pasienter på. Hadde vi vært der da, hadde vi ikke våknet, sier han.

Trelvik forteller at han sjelden kjenner på følelsen av frykt, men etter denne episoden, innså han hvor små marginer det var snakk om.

– Jeg blir ikke særlig skremt av artilleri eller bomber lenger, men når vi går i Bakhmut, som vi ofte jobber i, er det stor risiko for landminer. Når vi kjører rundt i områder hvor du vet at du plutselig kan kjøre på noe, pumper hjertet litt mer, sier han, og fortsetter:

– Når man bestemmer seg for å dra ned til Ukraina, er det viktig å tenke på om man er villig til å dø for dette, for det er en risiko man tar.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Ukrainske soldater tar en sigarett og en pust i bakken under harde kamper mot russerne ved frontlinjen. Trelvik opplever at den ukrainske hæren har fått nytt mot etter de siste motoffensivene. Foto: Oleksandr Ratushniak / AP / NTB

Russland bryr seg ikke

Ifølge Genèvekonvesjonen skal sanitetspersonell og materiell som kjennetegnes ved det røde kors respekteres og vernes. Likevel vil Trelvik påstå at han og kollegene i Ukraina er like utsatt som alle andre.

– Det er bevist gang på gang at Russland ikke bryr seg noe om det. De har skutt mange ambulanser, da de ser på oss som fiender fordi vi hjelper Ukraina, selv om vi ikke kjemper mot Russland.

Navalnyj: Mobilisering vil føre til enorm tragedie

LES SAKEN

Nervøs familie

21-åringen forteller at familien så klart er veldig nervøse når han befinner seg i Ukraina. Han gjør sitt beste for å berolige dem om at alt går bra, og sender jevnlig oppdateringer om hva han gjør og at han er trygg.

– Det var ingen som ble veldig overrasket da jeg bestemte meg for å dra ned. Jeg har alltid vært opptatt av å hjelpe til der det trengs. De er selvfølgelig nervøse, men de har vært støttende hele veien, sier han.

Han har møtt flere i Ukraina som har valgt en annen taktikk enn ham selv, og ikke sagt noe til familien om at de reiser til ukraina, fordi de vet at de hadde fått sterk motstand.

Trelvik forteller at hans tid i Ukraina har vært litt av en opplevelse.

– Jeg har ikke vært i nærheten av noe liknende før. De tingene jeg har sett, er noe ingen burde oppleve. Jeg ser mye man forhåpentligvis aldri vil se i Norge, sier 21-åringen.

Storbritannia: – Putin innrømmer at invasjonen mislykkes

LES SAKEN