Norges Bank melder fortsatt prisvekst:Forbrukerøkonomenes beste råd for å redusere matutgiftene

– De jeg er mest bekymret for er de som har minst å gå på i utgangspunktet, og ikke klarer å omstille forbruket og økonomien til den nye og dyrere hverdagen. De får det tøft fremover.

Det sier Magne Gundersen, som er forbrukerøkonom i SpareBank 1 og kjent fra TV-programmet Luksusfellen.

Konsumprisindeksen (KPI) steg 6,3 prosent fra juni 2021 til juni 2022. Matvareprisene økte med hele 5,6 prosent fra fjorårets junimåned.

Det viser Statistisk Sentralbyrås (SSB) oppdaterte tall mandag.

– Matvareprisene økte uvanlig mye, bekrefter seksjonssjef i SSB Espen Kristiansen i en pressemelding.

Med høye strømpriser og dyre flybilletter, blant annet som følge av SAS-streiken, i tillegg kan det nå bli en kostbar sommer for mange nordmenn.

Forbrukerøkonomenes tips: Planlegg

Magne Gundersen i SpareBank 1 lister opp de viktigste tiltakene nordmenn kan ta for å redusere matutgiftene.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebanken 1. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Allerede før du drar på butikken bør du ifølge Gundersen gjøre grep ved å planlegge.

– Sett opp en ukesmeny, finn ut hva du allerede har og hva du trenger å kjøpe. Skriv alt du skal handle på en handleliste, sier Gundersen til ABC Nyheter.

Deretter er det viktig å faktisk følge handlelisten og unngå kjøp utenom.

Gundersen nevner også å begrense ukens handleturer til kun én, holde deg til rimelige produkter og å være bevisst på å sjekke enhetsprisen til produktet.

Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank, understreker det samme.

– Ikke handle på impuls og når du er småsulten, sier hun.

I neste steg, når du lager maten, bør du sørge for å beregne riktig mengde, ta vare på matrestene som kan spises som rester senere, bruke opp mat du allerede har før det går ut på dato og å lage maten selv, ifølge Gundersen.

Dette inkluderer også når du skal ut av huset.

– Lag niste, sier Gundersen.

Også på tur i utlandet i sommer kan det lønne seg å ukeshandle om du for eksempel leier leilighet og har mulighet til å lage maten selv, mener Olsen i Danske Bank.

Krigen påvirker

Både corona og krigen i Ukraina får mye av skylden for de økte matvareprisene, som i tillegg er unormale for denne tiden på året, melder E24.

– Korn, som er viktig ingrediens i brød, er blitt dyrere på grunn av krigen i Ukraina. Ukraina er en stor eksportør av korn og nå har de problemer med eksporten. Da stiger prisene på verdensmarkedet, sier forbrukerøkonom Gundersen.

Gundersen peker også på de økte bevilgningene til bøndene i jordbruksoppgjøret som følge av høyere utgifter som en kilde til økte priser.

– Økte priser på energi, generell prisstigning og økte lønninger bidrar også til dyrere brød og kornprodukter.

Det er nettopp kornprodukter, brød og kjøtt som øker mest i pris, ifølge SSB sine tall.

Olsen er opptatt av at du bør bli mer bevisst på hva ulike matvarer koster. Som for eksempel å være klar over at nettopp kjøtt har steget i pris.

– Det finnes andre alternativer, sier hun.

Thea Olsen er forbrukerøkonom i Danske Bank. Foto: Danske Bank/Sturlason

Høy prisvekst fremover

Gundersen er forsiktig med å spå hvor lenge prisveksten vil vare.

Norges Bank ser for seg fortsatt høy prisvekst også neste år, høyere enn bankens mål på to prosent over tid.

Gundersen er også opptatt av de totale økte utgiftene til folk. Bensin- og dieselprisene, strømprisen og rentene har alle steget, og lønningene holder ikke følge, ifølge økonomen.

– Pengene strekker rett og slett ikke like langt som de gjorde tidligere, sier han.

– Reduser bilbruken

Om du skulle ha vanskeligheter med å gi slipp på dyre matvaner, er det derfor også andre områder der du kan ta grep.

I tillegg til å lage maten selv, kan du ifølge Gundersen, redusere hvor mye penger du bruker på ferie, kjøre mer kollektivt og mindre bil, kjøpe mer brukt av for eksempel klær og sportsutstyr, og ikke minst kutte ut sløsingen.

I tillegg bør du sørge for å ha lavest mulig rente.

– Eller kanskje du prioriterer dyre lån og ikke ønsker å gjøre endringer på måten du låner penger heller? spør han retorisk.

Men ved å ha mer oversikt skal det være mulig å redusere månedens matbudsjett, mener Olsen i Danske Bank.

– I SIFOs referansebudsjett regner man med at en husholdning med to voksne og to barn vil ha et matbudsjett på 11 000 kroner i måneden. For en husholdning som bruker 13-14 000 kroner i måneden på mat vil det derfor være mulig å spare ved å bli mer bevisst, sier hun.