– Det er noe som heter god forvaltningsskikk. I Norge betyr det at du skal lytte til dem som blir berørt. Det blir ikke gjort, sier Ronny Brunvoll, daglig leder i Visit Svalbard Foto: Ole Berg-rusten / NTB
Fjernstyring skaper frustrasjon på Svalbard
Stadig nye forskrifter og regler skaper frustrasjon hos organisasjoner på Svalbard. Reglene kommer ofte som lyn fra klar himmel fra byråkrater i Oslo, mener de.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det er noe som heter god forvaltningsskikk. I Norge betyr det at du skal lytte til dem som blir berørt. Det blir ikke gjort, sier Ronny Brunvoll til NTB.
Han er daglig leder i Visit Svalbard og en av mange som mener at Svalbard-samfunnet ikke blir godt nok involvert når Oslo-byråkratene lager stadig nye regler – som ofte får store konsekvenser for det lille øysamfunnet.
– Det er snakk om dårlig forarbeid, dårlig forankring og manglende konsekvensvurderinger. Da får du resultatet deretter, sier Brunvoll, som gjennom Visit Svalbard organiserer 80 lokale reiselivsbedrifter.
– Voldsomt tempo
Han trekker fram flere ferske eksempler: Ny tollforskrift for Svalbard (høringsfrist 25. april), ny feltsikkerhetsforskrift for Svalbard (høringsfrist 1. mai) og endringer i Svalbardmiljøloven (høringsfrist 1. mai).
– Det er et voldsomt tempo nå i reguleringer. Det er store, inngripende saker, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Folket på Svalbard kan komme med høringssvar, men det tar tid å sette seg inn i forslagene, påpeker Brunvoll. Og når sakene er ute til høring, er det ofte for sent, mener han.
– Historien viser at når forslaget først ligger der, så er det utrolig vanskelig å endre på innholdet.
– Blir ikke hørt
Også leder Heidi Jorunn Dovrebro i Longyearbyen jeger- og fiskeforening er frustrert.
Leder Heidi Jorunn Dovrebro i Longyearbyen jeger- og fiskeforening er frustrert over at de får komme med innspill, men ikke blir hørt. Foto: Ole Berg-rusten / NTB
– Vi får jo komme med innspill. Men vi blir jo ikke hørt. Nei, nei, nei. Og da blir det demotiverende å skrive alle disse høringsuttalelsene, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn forskrift som har skapt mye rabalder på Svalbard, er de nye reglene om at man må ha bæretillatelse for våpen. I et samfunn hvor man er nødt til å bære våpen utenfor byen på grunn av isbjørn, skaper det trøbbel.
– Det er ti ukers behandlingstid for å få bæretillatelse, så bedriftene sliter og må leie inn andre som har tillatelse, sier Dovrebo.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun sier at de nye våpenreglene kom som lyn fra klar himmel:
– Vi hørte ikke ett ord. Plutselig pang, så var loven på plass, uten at noen hadde tenkt over konsekvensene.
– Hva synes du om framgangsmåten?
– Det er ikke holdbart. Det hadde gått an å sjekke litt først om hvordan det slår ut.
Håper på endring
I fjor høst møtte flere hundre opp til fakkeltog i Longyearbyen for å vise motstand mot nye forskrifter. Forslaget til ny miljølov fikk begeret til å renne over for mange.
– De snevrer inn. Stenger fjorder, stenger av her, regulerer der. Det blir mindre og mindre område å operere på. Vi er ikke imot reguleringer. Men heller enn mer regulering, vil vi ha bedre regulering, sier Brunvoll.
Regjeringsskiftet i fjor høst oppleves ikke som noen kursendring.
– Sp og Ap har som fanesak at de skal ta lokalsamfunn på alvor, så vi hadde faktisk trodd at de ville lytte, trekke forslaget tilbake og begynne på nytt. Det har de ikke gjort. Men det vi har klart, er å løfte det opp fra byråkratnivå til politikernivå, sier Brunvoll og viser til at både næringsministeren, justisministeren og klima- og miljøministeren har vært på besøk i det siste.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Det gir oss et lite håp om at det skal være mulig å få dette bedre til.
Lokalstyreleder: – Summen av alt
Leder for lokalstyret på Svalbard, Arild Olsen (Ap), sier at han forstår frustrasjonen. Folket på Svalbard er ikke blitt godt nok involvert i prosessene, mener han.
– Nei, det er nok der den største kritikken har vært. Det var vel gode intensjoner, men så stoppet det opp av ulike årsaker, blant annet corona. Det rett og slett ikke gode nok prosesser, sier han.
Samtidig påpeker han at regjeringen har utsatt høringsfristen for Svalbardmiljøloven og feltsikkerhetsforskriften, og at tre statsråder har vært på besøk og bedt lokalsamfunnet om å komme med konkrete innspill.
Mehl: – Lokale innspill betyr mye
I regjeringen er det justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) som har særlig ansvar for Svalbard. Hun forsikrer om at de lytter til Svalbard-samfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Justisminister Emilie Enger Mehl forsikrer om at de lytter til Svalbard-samfunnet. Foto: NTB
– Da vi tiltrådte i høst var det reaksjoner på flere forskrifter som ble lagt ut på høring under forrige regjering. Derfor forlenget vi høringsfristen med tre måneder og inviterte til møter og dialog med lokale aktører, påpeker hun.
Hun gjør det klar at Svalbardsamfunnet selvfølgelig skal kunne påvirke sin egen framtid.
– Lokale innspill betyr mye i styringen av Svalbard. Det er viktig for regjeringen å lytte til Svalbard-samfunnet og ha god dialog med lokalstyret, næringslivet og andre lokale aktører.
