Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det har i flere år pågått et arbeid for å få de historiske dokumentene til Norge fra Det Kongelige Bibliotek i København. De vil inngå i Nasjonalbibliotekets storsatsing på formidling av norsk middelalderhistorie.
Hittil har flere av de viktigste dokumentene over kultur og tradisjon i Norge under middelalderen kun vært på utstilling ved danske institusjoner.
– Dette er et stort gjennombrudd for formidlingen av den norske middelalderhistorien. Vi er svært glade for at Det Kongelige Bibliotek nå gir oss muligheten til å gjøre flere manuskripter tilgjengelige for publikum, for første gang, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i en pressemelding.
Det var kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) som formelt etterspurte dokumentene i august.
– Jeg tror og håper utstillingen vil skape ny interessen for vår viktige norske middelalderhistorie, sier Raja om dokumentlånet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen kjente utgaven av Magnus Lagabøtes landslov, som allerede er på utlån i her til lands, forblir dermed i Norge, samtidig som fire nye manuskripter gjøres tilgjengelig for publikum. Det er snakk om dokumentene Codex Hardenbergianus og Codex Tunsbergensis, Rantzauboken, Kristin Håkonsdatters psalter og Nidarosantifornariet MS Add. 47 fol.
I tillegg til disse fem, avventer Nasjonalbiblioteket svar vedrørende utlån av sju dokumenter fra Den Arnamagnæanske Samling, som også er forespurt.
Mange norske dokumenter ble opprinnelig hentet til København fra kongsgården i Bergen, Akershus festning i Oslo og hos kansleren i Mariakirken i Oslo da Norge var i union med Danmark fra slutten av 1300-tallet fram til 1814, ifølge Aftenposten.
Ingen dokumenter ble tilbakelevert før mellom 1820-1823, og fremdeles gjenstår mye.
Det er første gang på 500 år at de fire hentede manuskriptene, som skal utstilles på Nasjonalbiblioteket, befinner seg i Norge.
