Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Jeg hadde ærlig talt håpet å finne noe annet enn rasisme og kulturelle fremstillinger, men det ligger der hele tiden, sier Michal Kolmaš.
Han leder avdelingen for asiatiske studier på Metropolitan University i Praha. Den tsjekkiske forskeren har forsøkt å forklare hvorfor japansk hvalfangst fordømmes mye sterkere enn norsk hvalfangst.
– Den harde motstanden mot Japan virker ikke, sier han til Forskning.no.
I en ny artikkel i tidsskriftet International Relations of the Asia-Pacific fastslår Kolmaš at norske og japanske hvalfangere har tatt livet av omtrent akkurat like mange hvaler de siste 20 årene.
Oppmerksomheten internasjonalt, derimot, den er helt forskjellig. Mens Japan får kjeft, møter den norske hvalfangsten mye mindre negativ oppmerksomhet.
Ifølge Michal Kolmaš forklarer annerledeshet mye av skjevheten. Da tenker han på forskjellene mellom hvite, vestlige hvalfangstmotstandere og politikken, forskningen og menneskene i Japan.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Japansk kultur fremstilles ofte som ond og barbarisk. Japansk forskning fremstilles som dårlig. Norge spares stort sett for dette. Denne forskjellen kan tilskrives forskjellene i identitet mellom den euroamerikanske antihvalfangstleiren og Japan, hevder han.
Fra 2001 til 2019 har den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC kommet med åtte uttalelser mot japansk hvalfangst og bare én mot den norske.
Kolmaš avviser at det er forskjellige politiske systemer og vennskap med andre land som er grunnen. Norge og Japan er demokratier med mye felles på det området.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen Norge har holdt en lav profil, mens Japan har brukt veldig sterke formuleringer i debatten om hvalfangst, ifølge forskeren.
Den japanske forhandlingslederen Masaykui Komatsu sa for 20 år siden at «vågehval i Antarktis er havets kakerlakker» og må høstes.
Artikkelen fortsetter under annonsenDessuten har norske hvalfangere holdt seg i nærheten av hjemlandet, mens Japan har fanget hval i hvalreservatet rundt Antarktis.
Ingen av disse forskjellene forklarer likevel hvorfor den harde, internasjonale motstanden mot hvalfangst har rettet seg så mye mer mot Japan enn mot Norge.
Hovedforklaringen ligger i en «oss mot dem»-tankegang der europeiske og amerikanske motstandere lager et bilde av Japan som barbarisk og usivilisert, mener Kolmaš . Norge, derimot, behandles som et suverent land med en rettmessig vitenskapelig forklaring på politikken sin.
– Japansk kultur fremstilles ennå som grusom, og det er en mye sterkere tendens til at norsk forskning oppfattes som god og japansk som dårlig, irrelevant og full av feil, sier Michal Kolmaš til forskning.no.
– Japan har jo vært hakkekyllinger i den internasjonale hvalfangstkommisjonen, IWC. De som er gode i engelsk, utnytter det til ytterste trevl, kommenterer Tore Haug. Han er forskningssjef og leder sjøpattedyrgruppen ved Havforskningsinstituttet.
Artikkelen fortsetter under annonsenHaug har sett mye av det samme som Michal Kolmaš i de internasjonale debattene om hvalfangst.
– Det er litt kulturimperialisme. Japanerne har en annen kultur for hva de spiser og hvordan de spiser ting enn det vi har i Vesten, og det har også blitt brukt mot dem, sier han til Forskning.no.
Forskningssjefen mener at Japan også har fått kred for den faglige jobben sin, men i den politiske delene av IWC tror han at landet representanter blir hakkekyllinger fordi de ikke er anglosaksiske.
(Saken ble først publisert hos Forskning.no).
