Ecstasy i gotteri i tollbeslag på Postens Østlandsterminal på Lørenskog. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Flere narkotikasaker endte med påtaleunnlatelse i stedet for bot og fengsel
Antallet straffereaksjoner var normalt i fjor, men det ble gitt 76 prosent flere betingede påtaleunnlatelser. Reaksjonen ble særlig mer brukt i narkotikasaker.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I fjor ble det gitt 7.366 betingede påtaleunnlatelser mot 4.188 året før, ifølge Statistisk sentralbyrå. Veksten gjelder alle lovbruddsgrupper, men er klart størst for rusmiddellovbrudd, eiendomstyveri og trafikklovbrudd.
– Blant rusmiddellovbrudd står narkotikaovertredelser for nesten hele økningen på 1.300 betingede påtaleunnlatelser. Dette skjer samtidig med en reduksjon på 24 prosent i straffereaksjoner der bruk av narkotika er hovedlovbrudd etter en nedgang i anmeldte narkotikalovbrudd i starten av året, skriver SSB.
Påtaleunnlatelse betyr at påtalemyndigheten unnlater å reise tiltale selv om de mener straffskyld anses bevist. En betinget påtaleunnlatelse innebærer at en påtaleunnlatelse gis på vilkår om at det ikke begås straffbare forhold i en prøveperiode.
Totalt ble det registrert 293.572 straffereaksjoner i fjor, noe som er en økning på 5,37 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForenklede forlegg står for 232.327 av reaksjonene. Det er en økning på 7 prosent og bidrar også til at totalsummen går opp. Oppgangen skyldes blant annet at det ble gitt flere fartsbøter til tross for at det var mindre trafikk.
Mindre trafikk var det også ut og inn av Norge. Stengte grenser gjorde at det ble gitt halvparten så mange forenklede tollforelegg.
